Etter å ha blitt fjernet fra havet, vil fragmentene av «spøkelsesnettene» ende opp på Latvian Maritime Academy of RTU. «I laboratoriene kan de studeres både i sammenheng med mikroplast, og studentene vil bli tilbudt en utfordring til høsten: hva de skal gjøre med disse nettene for resirkulering», Astrida Rijkure, førsteamanuensis ved Akademiet for maritime i Latvia. av RTU, forklarer i det latviske TV-programmet «Panorāma». Vi bør også tenke på hvordan vi kan erstatte nylon- eller polyamidnett med nye generasjons produkter.
De første «spøkelsesnettene» ble løftet fra havet nær havnen i Engure, omtrent fem kilometer fra kysten, der vraket av en slepebåt som sank allerede før andre verdenskrig ligger. Under havnearbeid ble det oppdaget at garn mistet av fiskere hadde samlet seg rundt havnen, men det er vanskelig og kostbart å fjerne dem. Arbeidet utføres av profesjonelle dykkere. De kutter spøkelsesnettene de finner i biter og fester dem til undervannskollisjonsputer som flyter på overflaten.
«Spøkelsesnett» er et alvorlig problem: rundt 10 000 mennesker går tapt hvert år. garn, som på sikt blir en kilde til mikroplastforurensning, som setter det marine biologiske mangfoldet i fare, men også skip.
Inntil nå har løftingen av «spøkelsesnett» foregått i Latvias indre farvann, nå er det første «spøkelsesnettet» løftet opp fra sjøen.Nettet er heist rundt to mil inn i Rigabukta fra havnen i Engure.
– Det er et problem over hele verden, har Kristīne Cerbule, doktorgradsstudent ved Norges Universitet og forsker på problemet med spøkelsesnettverk, studert problemet med spøkelsesnettverk i mange år. Hun forklarer at når garnet først er senket, fortsetter det å fange fisk og andre dyr.
«Denne prosessen er uendelig, noe som betyr at utstyret fortsetter å fiske i flere tiår kontinuerlig, hver dag,» forklarer Cerbule.
På stedet der «spøkelsesnettet» befinner seg, er havets dybde rundt tjue meter. På denne dybden er sikten minimal, alt utover en utstrakt hånd er ikke lenger synlig. Dykkere brukte kniver for å kutte nettet fra vraket, bak som nettet ble fanget.
En gul ballong hjelper dykkere med å fremheve «spøkelsesnett» gravd under vann. Det er vanskelig å fastslå på forhånd hvilken størrelse nettverket vil være og derfor er det ikke kjent hvor lenge arbeidet vil pågå.
«Den er stor, en del av den er vasket bort i sanden, en del av den kan fjernes, en annen del kan ikke. Den vil i det minste bli kuttet slik at den ikke lenger fungerer,» sier Jānis Megnis, president i Association of Association of Små havner i Latvia.
Det beste ville vært å heve vrakene slik at fiskernes garn ikke lenger blir fanget bak dem, men det er for dyrt. Fiskere er derfor pålagt å melde fra om områder hvor det fanges garn. Slike nyheter vil redusere fremveksten av nye «skyggenettverk».
Prosjektet er implementert av SIA «Neste Latvija» i samarbeid med Latvian Maritime Academy og Center for Science and Innovation ved Riga Technical University (RTU).