Hellas og Egypt planlegger strømkabler over Middelhavet

Vindpark nær den egyptiske hovedstaden Kairo

For å generere energien som trengs for kabelen, planlegger Copelouzos å bygge solcelleanlegg og vindparker med en effekt på 9,5 gigawatt i Wadi El Natrun i Egypt.


(Foto: Reuters)

Athen Solenergi selv om vinteren når det snør: en elektrisk kabel som forbinder Nord-Afrika med Europa bør gjøre dette mulig. Et gresk energiselskap går videre med planer. Ved slutten av tiåret kunne grønn strøm strømme fra Egypt til Hellas og derfra til Østerrike og Tyskland.

Den planlagte kabelen skal strekke seg fra kystbyen El Sallum helt nordvest i Egypt i en strekning på 950 kilometer over Middelhavet til Attika i Hellas. Etter dagens standarder ville den vært den lengste og, med en kapasitet på 3000 megawatt, en av de kraftigste undersjøiske kablene i verden. Den for tiden lengste kraftlinjen som krysser havet er Nordsjøforbindelsen mellom Norge og Storbritannia med 720 kilometer og en kapasitet på 1400 megawatt.

Planene for den såkalte Greece-Egypt Interconnector (GREGY) kommer fra den greske gruppen Copelouzos. Selskapet driver kraftverk, er aktiv innen flyplassdrift, reiseliv og eiendomsutvikling.

For å generere energien som trengs for kabelen, planlegger Copelouzos å bygge solcelleanlegg og vindparker med en effekt på 9,5 gigawatt i Wadi El Natrun i Egypt. Derfra vil luftledninger føre strøm rundt 500 kilometer til El Sallum ved Middelhavskysten.

Dagens toppjobber

Finn de beste jobbene nå og
bli varslet på e-post.

Prosjektet anses som teknisk krevende på grunn av de lange overføringsveiene og de store vanndypene i Middelhavet mellom Egypt og Hellas.

«Med den planlagte kabelen vil vi bringe 3000 megawatt ren og billig energi til Europa via Hellas,» sa Ioannis Karydas, administrerende direktør for Renewables i Copelouzos. – Ved å gjøre det hjelper vi Europa med å frigjøre seg fra import av fossilt brensel fra Russland, sier Karydas.

diagram

En tredjedel av elektrisiteten som går gjennom linjen vil bli forbrukt i Hellas, hovedsakelig industrielt, og ytterligere en tredjedel vil bli eksportert til andre land. Planen er å bruke den resterende tredjedelen i Hellas til å produsere grønt hydrogen.

Ifølge beregninger fra Copelouzos kan kraftledningen redusere CO2-utslippene med ti millioner tonn per år. Selskapet anslår kostnadene for prosjektet til 3,5 milliarder euro.

De første planene for prosjektet går tilbake til selskapets grunnlegger Dimitris Copelouzos, som utviklet ideen i 2008 om å generere grønn strøm i Egypt og bringe den til Europa via en undersjøisk kabel.

>> Les her: Afrika tilbyr løsninger på nåværende kriser

I oktober 2021 signerte energiministrene i Hellas, Kostas Skrekas, og Egypt, Mohamed Shaker, et avtaleavtale om legging av kabelen. Copelouzos søker nå å få prosjektet plassert på EUs (EU) liste over «viktige prosjekter av felles europeisk interesse» (IPCEI). Dette vil kvalifisere prosjektet for tilskudd og lette finansieringen.

Tyrkia kan forsøke å forhindre legging av kabelen

Tyskland kan også ha nytte av kraftledningen. Den greske energiministeren Skrekas har tilbudt å levere strøm fra fornybar energi til Tyskland og Østerrike og fremmet forslag til begge land om å bygge en linje. Den kan strømme gjennom Albania og andre Balkan-land til Østerrike og derfra til Sør-Tyskland, fortalte Skrekas på en konferanse i Athen.

Kraftlinjen forventes å ha en initial kapasitet på tre gigawatt, som kan økes til ni gigawatt. Ifølge det greske energidepartementet er samtaler med Berlin og Wien om finansiering og gjennomføring av prosjektet allerede i gang.

solsystemet i egypt

Siden 2008 har Coupelouz planlagt å transportere den grønne elektrisiteten produsert i Egypt til Europa via en undersjøisk kabel.


(Foto: Reuters)

Den planlagte sammenkoblingen mellom Hellas og Egypt er av særlig betydning. «Dette vil gjøre Hellas til et knutepunkt for grønn strøm,» sa energiminister Skrekas. Ifølge Copelouzos kan linjen være i drift om sju til åtte år.

>> Les også: Redere slåss om verftskapasitet for LNG-skip

Men det er en snublestein. Kraftlinjen må krysse et maritimt område som Tyrkia hevder som sin egen økonomiske sone i en avtale som ble inngått med Libya i 2019. Hellas og EU anser den tyrkisk-libyske avtalen som i strid med folkeretten. Dette er i strid med FNs havrettskonvensjon.

Likevel kunne Tyrkia forsøke å hindre legging av kabelen. Gitt de kroniske spenningene mellom Ankara og Athen, er dette ikke usannsynlig. Allerede sommeren 2020 lanserte Tyrkia krigsskip inn i striden om de økonomiske sonene i det østlige Middelhavet.

Følgende: Korrupsjonsskandalen rundt Eva Kaili har rystet Athen.

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *