Jubileer i Latvia

I 1876, Aleksandrs Kalējs – offiser, deltaker i første verdenskrig og kampen for frihet, general for den latviske hæren, ridder av Lāčplēš krigsorden (døde i 1934).

I 1909, Olģerts Ābelīte – grafisk designer (døde i 1972).

I 1963, Odysseus Kostanda – politiker og historiker.

I 1971, Ivars Kalniņš – perkusjonist.

I 1986, Mārtiņš Karsums – hockeyspiller.

I 1987, Edgars Ozoliņš – skuespiller.

I 1988, Sinta Sprudzāne, født Ozoliņa – friidrettsutøver, spydkaster.

Jubileer rundt om i verden

I 1564, Christopher Marlowe – engelsk dramatiker (død 1593).

I 1799, Benoit Paul Emilie Clapeiron – en fransk ingeniør og fysiker, en av grunnleggerne av termodynamikk (døde i 1864).

I 1802, Victor Hugo – fransk forfatter (død 1885).

I 1829, Levi Strauss – en motedesigner født i Tyskland (døde i 1902).

I 1846, Buffalo Bill – amerikansk soldat og bisonjeger (d. 1917).

I 1852, John Harvey Kellogg – amerikansk lege, talsmann for vegetariske dietter og oppfinner av vegetariske frokoster (d. 1943).

I 1861, Ferdinand I – Tsar of Bulgaria (døde i 1948).

I 1861, Nadezhda Krupskaya – russisk revolusjonær, kone til Vladimir Lenin (døde i 1939).

I 1885, Aleksandrs Stulginskis – Litauens president (døde i 1969).

I 1903, Giulio Nata – italiensk kjemiker, nobelprisvinner (død 1979).

I 1908, Tex Avery – amerikansk multiplikator, skaperen av karakterene «Daffy Duck», «Bugs Bunny» og «Droopy» (døde i 1980).

1928 Fats Domino – amerikansk musiker (død 2017).

I 1928, Ariel Sharon – tidligere statsminister i Israel (døde i 2014).

I 1932, Johnny Cash – amerikansk sanger (døde i 2003).

I 1945 Peter Brock – australsk racerfører (død 2006).

I 1946, Ahmed Zevail – egyptisk kjemiker, nobelprisvinner.

I 1950, Helen Clark – tidligere statsminister i New Zealand.

I 1954, Michael Bolton – amerikansk sanger.

I 1954, Tayyip Recep Erdogan – Tyrkias statsminister.

I 1958, Michel Welbeck – fransk forfatter.

I 1964, Mark Dacascos – en amerikansk skuespiller og mester i kampsport.

I 1971, Martin Sandberg – svensk komponist og produsent.

I 1971, Erika Badu – en amerikansk musiker.

I 1973 ble Ole Gunnar Solscher – norsk fotballspiller og trener.

I 1973, Jenny Thompson – amerikansk svømmer.

I 1974, Sébastien Loeb – fransk racerfører, ni ganger verdensmester i rally.

I 1983, Pepe – portugisisk fotballspiller, europamester i 2016.

I 1984, Emmanuel Adebayor – togolesisk fotballspiller av nigeriansk opprinnelse.

I 1986, Nacho Monreal – spansk fotballspiller.

Begivenheter i Latvia

I 1361 forlot den pavelige voldgiftsdommeren Sīmanis Sudburijs den forrige dommen fra 1959 angående anerkjennelsen av myndigheten til erkebiskop Fromhold av Fifhuzen over byen Riga.

I 1938 døde Gustavs Klucis – plakatkunstner og maler, en av de mest kjente kunstnerne av latvisk opprinnelse i verden (født i 1895).

I 1999 åpnet kinoen «Andalusia Suns» igjen. Kinoen skal drives av det latvisk-svenske fellesforetaket «Kosmol Film Distribution».

I 2000 ble det holdt en kongress for Latvian Farmers» Union (LZS) i Jelgava, der den oppfatningen ble uttrykt at den nåværende holdningen til Saeima og regjeringen til landbefolkningen skaper usivilisert og tvinger også den yngre generasjonen til å forlate hjemlandet regioner. Augusts Brigmanis, den tidligere nestlederen i LZS, blir valgt som partiets nye formann på unionskongressen.

I 2000 fant finalen i det nasjonale utvalget av den 45. Eurovision Song Contest sted på latvisk TV. Gruppen «Prāta vētra» vinner finalen i det nasjonale utvalget med sangen «My Star».

I 2001, etter mer enn fire års arbeid, forlot den russiske ambassadøren Aleksandrs Udaltsov Latvia.

I 2002, i Pļaviņa, på venstre side av Daugava overfor Pļaviņu dolomittbrudd, ble isen sprengt, da monolittiske isbiter 15-40 centimeter tykke satt fast på klippene ubåter i svingen av elven, og blokkerte strømmen av vann og skaper en alvorlig fare for flom.

I 2004 vedtok Saeima loven om Latvias tiltredelse til den nordatlantiske traktaten (NATO).

I 2006 avsluttes de XX olympiske vinterlekene, som finner sted fra 10. februar i den italienske byen Torino, med en storslått seremoni. Ved avslutningsseremonien opptrer også latviske artister – den akrobatiske gruppen «Aerodium», som ved hjelp av vindtunnelen gir en forestilling verdig verdensoppmerksomhet.

Arrangementer rundt om i verden

I 364 ble Valentinian I romersk keiser.

I 1658, etter tunge nederlag i de nordlige krigene, ble kongen av Danmark og Norge tvunget til å undertegne fredstraktaten i Roskilde, og ga halvparten av sitt territorium til Sverige for å holde resten under sin kontroll.

I 1794 brant Christiansborg slott ned i København.

I 1797 satte Bank of England de første ett og to pundsedlene i omløp.

I 1815 rømte Napoleon Bonaparte fra eksil på øya Elba.

I 1848 ble Den andre franske republikk utropt.

I 1901 ble lederne av Boxer Riots offentlig halshugget i Kina.

I 1916 senket Tyskland det franske transportskipet «Provence II» under første verdenskrig og drepte 930 mennesker.

I 1919 erklærte den amerikanske kongressen det meste av Grand Canyon US National Park.

I 1935 demonstrerte den skotske oppfinneren Robert Watson-Watt den første praktiske versjonen av radar.

I 1935 reorganiserte Adolf Hitler det tyske luftvåpenet «Luftwaffe».

I 1936 åpnet Adolf Hitler den første «Volkswagen»-bilfabrikken i Tyskland.

I 1936 forsøkte japanske hæroffiserer å styrte regjeringen.

I 1952 kunngjorde den britiske statsministeren Winston Churchill at Storbritannia hadde utviklet sin egen atombombe, som ville bli testet i Australia.

I 1961, etter den plutselige døden til kong Mohammed V av Marokko, besteg prins Hassan tronen i hans sted, som ble kong Hassan II.

I 1968 døde 21 pasienter i en brann på et psykiatrisk sykehus i Storbritannia.

I 1969 døde Israels statsminister Levi Eshkol, som ledet regjeringen i seks år, på kontoret sitt.

I 1972 krevde en flom forårsaket av en damkollaps i West Virginia, USA livet til 125 mennesker.

I 1980 etablerte Egypt og Israel diplomatiske forbindelser.

I 1986 flyktet Filippinernes president Ferdinand Marcos og hans medarbeidere landet etter et folkelig opprør.

I 1990 led sandinistene et valgnederlag i Nicaragua.

I 1991 presenterte Tim Berners-Lee «WolrdWideWeb», den første nettleseren.

I 1991, under den persiske gulfkrigen, kunngjorde Iraks president Saddam Hussein på nasjonal radio tilbaketrekning av hæren fra det okkuperte Kuwait.

I 1993 eksploderte en bombe ved World Trade Center i New York, og drepte seks mennesker og skadet mer enn tusen. Muslimske militanter ble senere funnet skyldig i dette angrepet.

I 1995 kollapset den britiske banken «Barings», hvor et tap på 1,2 milliarder dollar ble forårsaket av den bedragerske megleren Nick Leeson.

I 1996 gjorde NBA Utah «Jazz»-punktvakt John Stockton sin assist nummer 11.000 i NBA-karrieren. Da han trakk seg fra sporten i 2003, hadde han 15 806 assists – en rekord som ennå ikke er slått.

I 2001 ødela den regjerende islamske bevegelsen «Taliban» i Afghanistan to gigantiske unike Buddha-statuer.

I 2001 ble den bosniske kroatiske lederen Dario Kordić dømt til 25 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Han blir den første høytstående politikeren som blir dømt av FNs domstol i Haag.

I 2001 kunngjorde Etiopia at de hadde fullført tilbaketrekningen av sin hær fra Eritrea, og avsluttet en to år lang grensekrig og banet vei for utplassering av FNs fredsbevarende styrker.

I 2002 ble den franske forfatteren Françoise Sagan funnet skyldig i økonomiske forbrytelser og retten dømte henne til 12 måneders fengsel, betinget. Sagan hadde ikke deklarert rundt 830.000 euro til skattemyndighetene.

Makedonsk president Boris Trajkovski døde i en flyulykke i 2004 i fjellene i Bosnia.

I 2004 opphevet USA et 23-årig reiseforbud mot Libya, og anerkjente Tripolis fremgang med å kvitte seg med masseødeleggelsesvåpen.

I 2007 avviste FNs høyesterett Serbias direkte skyld for folkemordet i Bosnia under krigen 1992-1995, men sa at Beograd hadde sviktet sin plikt til å forhindre folkemordet.