Møtet mellom parlamentarikere og regjeringssjefer fra de nordiske landene finner sted i år i Stortinget, og fokus er på sikkerhetsspørsmål gitt den spente internasjonale situasjonen, både i forhold til Russland krigen i Ukraina og nytt krigsutbrudd i Midtøsten provosert av terroristene i «Hamas».

Sikkerhetssituasjonen i Norden og Baltikum ble selvfølgelig også diskutert.

Ukraina trenger våpen for å sikre fred

Spesialgjest NATOs generalsekretær Stoltenberg innrømmer at Ukraina kjemper med mot og besluttsomhet, men mot er ikke nok til å stoppe fiendtlige missiler. Dette kan bare gjøres med våpen av høy kvalitet. Og i store mengder. Ukraina trenger stridsvogner, luftvern, kampfly og ammunisjon.

«Krigen på Gazastripen må ikke ha den effekten å svekke vår evne til å støtte Ukraina,» understreket Stoltenberg.

«En ny vinter kommer og vi må forvente nye angrep på energiforsyninger og kritisk infrastruktur.

Ingenting tyder på at Russland forbereder seg på fred. Tvert imot. De planlegger en enda mer aggressiv krig.

Vi må derfor fortsette å støtte Ukraina. Og det betyr flere våpen. Og jeg sier dette fordi jeg ønsker fred for Ukraina.»

Ukraina har gjort mye

Senere, på spørsmål om hva han ville si til kritikere av det ukrainske motangrepet, svarte Stoltenberg: Det er en stor suksess at Ukraina klarte å ta tilbake så mye territorium.

«Vi startet i fjor i en situasjon hvor mange av oss fryktet at Russland ville ta over Ukraina og ta Kiev i løpet av dager eller uker. Og vi så en stor russisk offensiv. har skjedd, det er motsatt.

Ukrainerne klarte å slå tilbake de russiske styrkene. Først i nord, rundt Kiev. Så østover nær Kharkiv, deretter sør rundt Kherson. Og de gjorde det fordi de ukrainske styrkene og det ukrainske folket viste mot under ledelse av president Zelensky.

Det er imponerende, det er en stor seier for Ukraina. Og de frigjorde halvparten av territoriet okkupert av russiske styrker det siste året. Det er en stor suksess!»

«Krig, i sin natur, er uforutsigbar, med hensyn til nøyaktig hvordan den vil utvikle seg. Men det jeg kan si er at jo sterkere Ukraina er på slagmarken, jo sterkere vil det være ved forhandlingsbordet. Derfor, hvis vi ønsker en forhandlet og varig fred for Ukraina, så er måten å oppnå det på å gi våpen til Ukraina.»

De nordiske statsministrene tok også opp sikkerhetsspørsmål, diskuterte muligheter for tettere gjensidig samarbeid, sikring av felles beskyttelse og beredskap for å motstå trusler. Sverige, Danmark og Finland følger også Norges veiledning og forbereder seg på å inngå separate samarbeidsavtaler med USA.

Sverige optimistisk om tilnærming til NATO

Som Sveriges statsminister Ulf Kristerson innrømmer, har det generelt blitt gjort mye på forsvarsområdet. Øya Gotland ble også nevnt, kjent for å spille en viktig strategisk rolle i forsvaret av den baltiske regionen i tilfelle et mulig russisk angrep.

«For bare to uker siden var vi vertskap for en delegasjon av felles styrker med alle de nordiske landene, de baltiske landene, Nederland og Storbritannia, for å diskutere forsvarssamarbeid. Det var på Gotland. Og for å være ærlig, det er ikke tilfeldig at det var på Gotland. Jeg tror det er mye fremgang nå, sa Christerson.

Frem til Sveriges offisielle opptak til NATO, avventes fortsatt enighet fra det tyrkiske og ungarske parlamentet. Det er bare en formalitet.

«Sverige er involvert – etter vår mening – i planleggingen, konsultasjonen og forberedelsene. Vi mener at Tyrkia og Ungarn burde ha tatt en beslutning for lenge siden. Det var en avtale i Madrid, det var en avtale i Vilnius. Og det var Det blir rett og slett en avtale, understreker statsminister Júnas Gaars Stere.

De nordiske landene har allerede uttrykt sine sikkerhetsgarantier til Sverige.

Rapporter en feil