Nordmenn mener at førskole er en av de viktigste komponentene i en utmerket utdanning. På første utdanningsnivå er det lagt vekt på å fremme utviklingen til hvert enkelt barn og sikre like muligheter for alle. Det norske førskolesystemet bygger på troen på at barns tidligutdanning er viktig og derfor bør gis muligheter for allsidig utvikling i et positivt miljø. Førskoler er tilgjengelig for alle barn fra ett år, om nødvendig tidligere, og foreldre kan fritt velge privat eller offentlig barnehage, med egenbetaling fastsatt etter inntektsnivå.

I barnehage fra ett år

I Norge har hvert barn rett til å gå i førskole – de fleste starter i en alder av ett år, noen ganger til og med så tidlig som sju eller åtte måneder. Inntil barnet fyller ti måneder, utbetales fødselspenger med 100% av lønnen, etter ti måneders alder – med 80%. Dette er en av grunnene som favoriserer førskole. Det andre aspektet er at foreldre er klar over at det er lettere for barnet å integrere seg dersom det begynner i barnehagen i tide.

Barnehagen jobber fra klokken 07.00 til 17.00 og i henhold til regelverket kan barnet tilbringe inntil ni timer daglig der. I første omgang er det selvfølgelig en tilpasningsperiode og barnet tilbringer tid med foreldrene i barnehagen. Den første dagen varer det bare en time, deretter to timer, og hvis barnet føler seg komfortabel, begynner tilpasningsperioden uten tilstedeværelse av foreldre – starter med en til fire timer om dagen, til han endelig fikk være på førskolen hele dagen . . Erfaringene så langt viser at barn som begynner i barnehagen i tidlig alder, tilpasser seg mye lettere til en situasjon der foreldrene ikke er der hele tiden, sosialiserer og blir venner med d andre barn. Yngre barn forstår ikke alltid at mamma og pappa skal på jobb, men de oppfatter denne adskillelsen mye lettere når de er sammen med andre barn.

Forstå modus og inndeling

Hvis du begynner på førskolen i en alder av to eller til og med tre, kjenner du en viss motstand mot å venne deg til det nye miljøet – det er en større utfordring å si farvel til foreldrene og bli venner med andre barn går tregere på grunn av den lange perioden. tid tilbragt tett sammen med foreldrene dine. Selvfølgelig er det vanskeligere for veldig små barn å dele tingene sine, å forstå tingenes rekkefølge og dagens gang i barnehagen – de må lære seg å vente på tur, å leve med andre barn, og dette er ikke alltid lærte hjemme hos foreldrene mine. Det kan imidlertid enkelt læres i førskolen, hvor hver gruppe har et relativt lite antall barn. For eksempel har smågruppene opp til tre år 16 barn og fem lærere, mens tre- til seksårsgruppen har 24 barn og fire lærere. Pedagoger er alltid tilstede og støttende slik at barn føler seg ivaretatt og hørt, og foreldre har mulighet til å komme tilbake på jobb og føle seg trygge med barna sine.

Hver familie har frihet til å velge den barnehagen som står seg nærmest eller den som mest samsvarer med deres verdier, enten det er en offentlig eller privat institusjon. Størrelsen på egenbetalingen påvirkes av foreldrenes inntekt og ikke av barnehagen familien velger. De fleste foreldre velger private førskoler – dette påvirkes av læreplanen som tilbys, samt at private barnehager ofte kan tilby mer moderne rom, utstyr og leker.

Størrelsen på egenbetalingen bestemmes av foreldrenes inntekt

Norge er ofte rangert blant landene med høyest levekostnader. Barnehageskolepengene bestemmes imidlertid av foreldrenes årlige inntekt: Jo lavere inntekt, jo lavere blir barnehagekostnaden. Dette gjør at alle barn kan gå på førskole, og dermed redusere det sosiale gapet mellom de rikeste og minst velstående befolkningen.

De fleste kostnadene er offentlig finansiert og foreldrenes egenbetaling er begrenset. Maksimal mulig egenandel har i flere år vært rundt 3000 kroner eller 260 euro, men erfaringen viser at foreldrenes egenandel som oftest utgjør inntil 1000 kroner eller 87 euro. Gjerne, ekstra klasser eller serveringstjenester kan også medføre avgifter. Fra et statsbudsjettssynspunkt er kostnadene for barnehager lavere sammenlignet med fordelene ved at foreldrene kommer tilbake på arbeidsmarkedet, og dette fremmer den generelle trivselen i landet ytterligere.

Forfatteren er en norsk førskole Læringsverkstedet Bjørnsrud Skog hoved lærer