Krigen i Ukraina gjør det rike Norge enda rikere. Regjeringen nekter å dele overskuddet med andre land og håper på tysk atomkraft.
Oslo – Vi følger aktuelle overskrifter fra Norge, Europas største gassleverandør som følger Ukrainsk krigto ganger for å være på den sikre siden: denne ukens politiske debatt i Oslo dreier seg også om det allerede desperate håpet for Fortsatt drift av tyske kjernekraftverk. Fordi import fra den ville senke prisen på innenlandsk elektrisitet for overbelastede private husholdninger og bedrifter som er truet av konkurs.
Samtidig må statsminister Jonas Gahr Støre ta sitt eget Arbeiderpartis rasende oppfordringer om støttetiltak: «Vi krever det!» Senest mandag. Uroen på stedet på grunn av de astronomiske kostnadene ved elektrisitet øker «for time».
Ingen liker å bli pillet som en seierherre i krig
Før sommerferien varslet Støres polske kollega, Mateusz Morawiecki, helt andre krav i Oslo enn i Warszawa. Den «overdrevne og gigantiske fortjenesten» Norge som produsent av gass og olje oppnår som følge av krigen i Ukraina er «ikke rettferdig». Ytterligere hundre milliarder euro bare i år for det lille, allerede velstående landet med 5,4 millioner mennesker, beregnet Morawiecki: «Du bør dele dette med de som har blitt hardest rammet av krigen, med Ukraina.»
Ingen liker å bli pillet som krigsprofitør, så Norges utenriksdepartement svarte raskt med å liste opp «enorm støtte til Ukraina».
Jan Egeland, generalsekretær i norsk flyktninghjelp og i mange år en høyt respektert internasjonal utenrikspolitisk funksjonær blant Støres sosialdemokrater, kommenterer indignert hvordan noe av denne støtten har oppstått: «Norge er oversvømmet av alle milliardene olje og gass i etterkant av krigen i Ukraina Oljeprisen skyter i været, vi har enda mer inntekter enn vi allerede har, og likevel tar vi fire milliarder kroner (400 millioner euro) fra bistandsbudsjettet for å ta imot ukrainske flyktninger.
Overfortjeneste kan ikke diskuteres
Harald Stanghelle, tidligere redaktør i avisen Aftenposten, sa om debatten om bruk av nasjonale ytelser i større internasjonal solidaritet gjennom den russiske invasjonen av Ukraina: «Den var kort og overfladisk. Med unntak av noen små grupper på venstresiden var det ingen som tenkte seriøst på det.
Den politiske mainstream argumenterer jevnlig for at det mest betydelige vil gå inn i statens pensjonsfond for fremtidige generasjoner i Norge, som alle statlige olje- og gassinntekter. Slik har det alltid vært gjort i 50 år. Utrolige 1,2 billioner euro, 220 000 euro per innbygger, samler seg her i form av nasjonal sparing i det største offentlige investeringsfondet i verden. I 2021 er veksten tilbake til tosifret.
I år har fallet i aksjekursene stoppet det for øyeblikket. Men hva følger ikke: Det største norske gasselskapet Equinor, nummer to i sektoren i Europa etter Gazprom, tredoblet nettoresultatet i andre kvartal til tilsvarende 6,7 milliarder euro. Aksjonærene kan forvente et stort utbytte. Med en statlig andel på 67 % er det mye varmt regn for offentlig sektor.
La oss håpe «mye regn til høsten»
Alt dette er foreløpig til ingen nytte for enkeltpersoner og bedrifter, for for andre sommer på rad har det praktisk talt ikke kommet noe regn fra himmelen. Elektrisitetsreservoarene sør i landet, som nesten utelukkende er avhengige av vannkraft, er like tomme som de var for 20 år siden, og prisene klatrer til stadig flere astronomiske høyder. Støres regjering vil nok gjerne varsle tøffe nye tilskuddsreguleringer for egen politisk overlevelse, men frykter det vil drive opp inflasjonen og renten. Det finnes ingen «klare løsninger», sukket sosialdemokraten første arbeidsdag etter sommerferien, og ba sine landsmenn være tålmodige: «Vi må leve med at krigen i Ukraina har stor innvirkning på energisystemet i Europa.»
Støre håper spesielt på én ting for å dempe problemene: «Mye regn om høsten». Hvis det ikke blir noe av, sammen med ytterligere strømimport fra Tysklands atomkraftverk, kan oljeenergiminister Terje Aasland til slutt måtte få på plass en utarbeidet plan for strømrasjonering. Utrolig for skandinaver som er vant til billig strøm i overflod. Kort tid etter den russiske invasjonen av Ukraina kommenterte Aasland Norges skyhøye gass- og oljeinntekter: «Det er tider når det ikke er morsomt å tjene penger. Vi er i en av dem.» (Thomas Borchert)
