Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet presenterte resultatene fra en studie om «trolldomsforsøk». Forskere fant at lignende rettssaker i Norge først endte på 1700-tallet, med henrettelsen av hundrevis av mistenkte. Ifølge en akademisk publikasjon var «heksejakt» utbredt i Norge på 1500- og 1600-tallet. I følge dataene som ble gitt, ble rundt 750 mennesker på den tiden anklaget for hekseri og rundt 300 av dem ble dømt til døden. Mange av disse uheldige menneskene ble brent levende. Forskere bemerker også at blant de henrettede «trollmennene» var det et betydelig antall samer. For eksempel var 18 samer av de 91 dødsdømte i Finnmark i den nevnte perioden. Forskernes studiemateriell ble de overlevende rettsprotokollene fra den tiden. Forskningen deres avslørte noen detaljer om prosessene.
For eksempel fastslo historiker Ellen Alms team fra rettssaker at tre samer var anklaget for trolldom: Finn-Kristin, Ann Aslaxdatter og Henrik Meraker. Den siste av dem ble til slutt dømt til døden. – Ettersom mange samer hadde norskklingende navn, kan det bli enda flere av dem, konstaterer forskerne.
Historikere har identifisert flere mulige årsaker til at den forferdelige forfølgelsen av trolldom til slutt tok slutt på 1700-tallet. Under «hekseprosessene» på 1500- og 1600-tallet var bruken av tortur for å utvinne tilståelser ulovlig, og dømte «kriminelle» fikk ikke vitne. Dette betydde at en dømt «heks» ikke kunne avsløre navnene på andre «hekser». «Men det er ikke uvanlig at rettferdighet ofte lukker øynene i trolldomssaker,» forklarer medforfatter Anne-Sophie Schötner Skaar. – Tortur ble praktisert og dømte «hekser» ble tvunget til å navngi sine «medskyldige». Lovens bokstav har blitt tolket veldig forskjellig, noe som har resultert i en rekke «hekseprosesser». «Men på slutten av 1600-tallet begynte rettspraksis å endre seg. Noen dommere har blitt strengere, krever de nødvendige bevisene og tolererer ikke lenger bruk av tortur.
Mot slutten av 1600-tallet begynte flere og flere dommere å følge loven, noe som gjorde det vanskelig å gå til rettssak i trolldomssaker. «Hvordan kan du bevise en påstått forbrytelse når det ikke lenger er akseptabelt å tvinge noen til å tilstå?» – Dette er spørsmålet moderne forskere stiller, og bemerker at da forfølgelsen av trolldom opphørte, dukket det opp en annen mekanisme for kontroll og kamp. den samiske religionen: misjonærer dukker opp. – Det ser ut til at misjonærene tok på seg arbeidet med rettssystemet for å bekjempe den samiske religionen og dens praksis, sier Schötner-Skaar. Det er gode bevis på dette i misjonsberetninger fra 1700-tallet.
«Noen av disse misjonærhistoriene er forferdelige å lese. Vi finner beskrivelser av samer som driver med «ond trolldom». Misjonærenes beretninger viser at den samiske religionen fortsatt ble tolket av noen som hekseri og djevelens verk, selv om rettssystemet ikke lenger virket interessert i å gå denne veien, sier hun.
Presten Johan Randulf, forfatter av Neroi-manuskriptet, skrev at «sørsamene har mange forskjellige guder, men de tilhører alle djevelen: «Jeg vet at han, med alle de andre [Saami-goden], det er djevelen selv. ” – slik beskriver presten en av de sørsamiske gudene, og han beskriver også joiken, den tradisjonelle samiske sangstilen, som “Satans sang”.
Foto: 1700-tallsdokument inneholder opplysninger om Margareta Mortendatter Trefault, trolldomstiltalt / Digitalarkiv
