Hva handler Stortingsutredningen om gassutvinning om?
Den parlamentariske undersøkelseskomiteen for naturgassutvinning i Groningen undersøker beslutningstaking angående naturgassutvinning, jordskjelv, skadebehandling og forsterkning i Groningen.
Årsaken til alt dette er funnet på 1950-tallet av det største gassfeltet i Nederland nær Slochteren. Naturgass har blitt utvunnet fra Groningen-feltet siden 1963. Inntektene for Nederland er enorme.
For å gi deg en idé: I fjor gjennomførte Revisjonsretten en rekke beregninger på naturgassinntekter og hvor mye Nederland ville ha tjent dersom de i likhet med Norge hadde investert inntektene i en fondsstat fra starten av. I en nøye beregning med investeringer som unngår risiko og hvor det antas at 4 % vil bli brukt årlig gjennom hele denne tiden, kommer Revisjonsretten til 427 milliarder euro. Og det er et konservativt anslag.
Det er med andre ord en ekstremt stor sum penger.
Når ble det klart at gassutvinning kunne være farlig?
Fra 1991. Da var i hvert fall det første jordskjelvet i Groningen-feltet. Mange flere ville følge etter. Inntil denne uken har KNMI observert 1530 jordskjelv i regionen. Gjennom årene har jordskjelv forårsaket mer og mer skade på bygninger. Eierne har sett sprekker i veggene deres. Gamle takstoler kollapset og måtte festes. Til tross for oppfordringer fra beboere har lite skjedd.
Det sterkeste jordskjelvet ble målt i 2012 nær Huizinge: 3,6 på Richters skala. Det forårsaket store skader i området. Dette jordskjelvet var et vendepunkt for mange mennesker om hvordan folk tenker om gassutvinning.
Likevel var det først i 2018 – etter nok et stort jordskjelv – at noe virkelig skjedde. Daværende økonomiminister Eric Wiebes bestemte i mars samme år å stenge bensinkranen. Fra 2022 kommer det ikke mer gass fra Groningen-feltet.
Hvorfor har det tatt så lang tid å gjøre noe med dette?
Dette er det store spørsmålet i denne parlamentariske utredningen. Det korte svaret er penger. Gass genererte hundrevis av milliarder og brakte velstand til Nederland. Og å innrømme straffskyld og betale erstatning til folket i Groningen ville faktisk kostet penger.
I avhør har de ulike involverte parter pekt fingre til hverandre når de ble spurt om hvorfor noe ikke var gjort tidligere for beboerne, eller hvorfor gassutvinningen ikke ble innskrenket tidligere.
Beboerorganisasjoner og interesseorganisasjoner sa under avhør at de følte seg forlatt av regjeringen. I årevis har klager på jordskjelvskader blitt videresendt til NAM, Nederlandse Aardolie Maatschappij, som utvinner gass fra Groningen-feltet. NAM, et samarbeid mellom Shell og ExxonMobil, har gode interne advokater, noe som betyr at ofre ikke lett blir rettferdiggjort.
Frykt og usikkerhet hos ofre forårsaker også stress og andre helseproblemer.
Vil hoder rulle over funnene?
Dette antas ikke av innsidere. Selv om det helt sikkert vil være vondt og fingeren vil bli rettet mot de gamle kabinettene, er det ikke ventet at den nåværende tjenestemannen, statssekretær Hans Vijlbrief, må gå av.
Han har allerede antydet at han vil trekke seg hvis han motsetter seg en løsning på Groningen-problemene. Men det er nettopp Vijlbrief, som holdt gasskranen stengt under energikrisen de siste månedene til lettelse for innbyggerne i Groningen, at han ikke skal stå i veien for en løsning.
Og hva vil egentlig skje med folket i Groningen etter det?
Provinsen forventes å bli kompensert for skadene og lidelsene som ble påført innbyggerne i Groningen som ble rammet. Dette vil komme i tillegg til eksisterende midler for å forsterke de berørte husene.
Den nøyaktige karakteren av denne kompensasjonen skal fastsettes etter publisering av rapporten. Regjeringen vil da gi et kort svar først og et detaljert svar senere.
