LTV-programmet melder «de facto» at etterforskningen dreier seg om hvorvidt kommunen mottok generøs støtte fra EU-midler til et nytt produksjonsbygg. Baik ble tildelt status som «en person som det er innledet straffesak mot.»
Offisielle uttalelser fra den europeiske statsadvokaten og KNAB indikerer at tjenestemenn i Valmiera kommune kan ha misbrukt sin offisielle stilling og begått ulovlige aktiviteter i samarbeid med representanter for flere selskaper. Dette gjorde at kommunen ulovlig kunne skaffe mer enn 4 millioner euro fra European Regional Development Fund. Seks personer har rett til forsvar i straffesaker.
Industri- og eksportparkprosjektet Valmiera tiltrekker seg oppmerksomheten til europeiske påtalemyndigheter. På territoriet til den tidligere kjøttfabrikken raserte kommunen unødvendige bygninger, forbedret infrastrukturen og bygget et nytt produksjonsanlegg hvor pansrede kjøretøyer skal settes sammen. I begynnelsen av september ble Dragonfly Festival feiret i den nye fabrikken. Vi forstår at det var aktivitetene rundt denne bygningen som fanget etterforskernes interesse.
Det er uklart hva den påståtte forbrytelsen er. Det er imidlertid ting som tyder på at etterforskere er interessert i å auksjonere ut byggets leiekontrakt og gjøre bygget egnet for leietaker. Flere kilder, inkludert de som er informert om den konkrete saken, har «de facto» gjort oppmerksom på at det er mulig å motta mer penger fra fondene (opptil 85%) dersom sluttbrukeren av Infrastrukturen som bygges er ukjent og om det velges gjennom åpent anbud. Men hvis objektet er bygget for en spesifikk næringsdrivende, er medfinansieringen mye lavere (45 % eller 55 %) og selskapet må selv investere mer. Valmiera rykket nærmere den øvre grensen. Derfor kan en av retningene i undersøkelsen være: skjulte kommunen under gjennomføringen av prosjektet viktig informasjon fra pengeutdelerene?
Under juliauksjonen ble det funnet en leietaker for produksjonsbygningen: selskapet «Defense Partnership Latvija» (DPL), som skal produsere de finske pansrede personellskipene «Patria» for behovene til den latviske hæren.
«Jeg avviser kategorisk uttalelsene om ulovlige aktiviteter med EU-midler,» understreket i begynnelsen av intervjuet ordføreren i Valmiera Baiks, som straffesak er innledet mot. Han viser til et nylig brev fra Central Finance and Contracts Agency (CFLA), et byrå under Finansdepartementet som fører tilsyn med bruken av midler. Etaten har ikke konstatert at det nye produksjonsbygget er egnet for noen bestemt næringsdrivende.
«Alt, jeg kan ikke si noe mer fra min side for øyeblikket. Jeg stoler på institusjonene som vi alltid har samarbeidet med. Vi har gjort alt i henhold til instruksene fra de ansvarlige statlige institusjonene,» sier ordføreren.
På resten av spørsmålene knyttet til fondsprosjektet svarer Baïks at han ikke kan avsløre informasjonen fordi etterforskerne har forbudt ham å snakke om denne konkrete saken. Selv om ordføreren sier han ikke klandrer kommunen for å ha fått for mye penger, spesifiserer han ikke realitetene i saken.
Videre, på spørsmål om han visste hvem vinneren ville bli før utleierettsauksjonen, svarte Baik at «det vil ikke være noen kommentarer til dette for øyeblikket».
DPL-leder Uģis Romanovs avslørte tidligere til LTV at han var et vitne i KNAB-kriminalsaken. Han «de facto» henviste spørsmål til det finske morselskapet, hvis største eiere er finske og norske myndigheter.
«Patria» valgte å svare skriftlig: «DPL var ansvarlig for å finne nye lokaler for produksjonen av Patria i Latvia og fikk leieretten fra Valmiera kommune under en offentlig auksjon i år. Lokale myndigheter informerte forrige uke at noen representanter for by Valmiera ble intervjuet som en del av etterforskningen av industriparkprosjektet. Dermed ble også to representanter for DPL-ledelsen avhørt. Etter Patrias syn var anskaffelsesprosessen i samsvar med lokal lovgivning og dens aksept og åpenhet ble bekreftet av en ekstern ekspert. Det er ikke inngitt noen klager mot Patria.»
Panservognprodusenten sier de ikke kom til noen avtale med kommunen før utleierettsauksjonen. Det er riktig at forskriftene til Ministerkabinettet bestemmer at prosjektsøkere må fremlegge et sertifikat om kommersiell interesse fra startfasen.
Datterselskapet til «Patria» i Latvia gikk med på å betale lokale myndigheter nesten 15 000 euro per måned (14 966,70 euro + mva) for leie av produksjonsbygningen. Verken Baiks eller kommunen opplyser hvor mange budgivere som deltok i auksjonen, da dette ikke er offentlig informasjon.
I fjor ble det kjente selskapet «Woltec» fra Valmiera valgt som byggherre av det nye produksjonsanlegget. Det ledes av Aleksandars Bimbirulis, stabssjef for to tidligere presidenter. Men halvveis ble utbyggerne byttet ut. Ytterligere arbeider ble annonsert, som ble tilbudt av et annet selskap – «PK serviss». Det er forklart i bypublikasjoner at produksjonsbygget ble erstattet av metallkonstruksjoner i armert betong – både fordi råvarene ble dyrere og for å øke bæreevnen, fordi potensielle leietakere ønsket å installere solcellepaneler. Taket. Selskapet «Woltec» vil gå tilbake til objektet for etterarbeid.
«Det kommer ingen kommentarer. Takk for at du spør,» sa Aleksandrs Bimbirulis, direktør for «Woltec», og la på. Det var heller ingen foredragsholdere på «Woltec»-kontoret.
Som svar på handlingene initiert av KNAB, suspenderte Central Finance and Contracts Agency betalingene til Valmiera kommune inntil etterforskningen er fullført. Dette skjer vanligvis ikke raskt, derfor må kommunen lete etter penger i andre lommer for å ferdigstille industriparken til nesten 7 millioner euro.