I skyggen av krigen i Ukraina kjemper NATO, Russland og Kina om overherredømmet i Arktis. Regionen blir mer og mer militarisert – og den er ekstremt farlig.
For mange mennesker er det termometeret for klimakrisen – stedet hvor smeltende is stadig minner oss om hvor alvorlig situasjonen er. Men Arktis er nå også blitt et geostrategisk hotspot. Isen smelter og et nytt område for transport og økonomi vokser frem, som vekker ønsker fra mange nasjoner.
Polarsirkelproblemet: Etter hvert som jordens temperatur fortsetter å stige, har forholdet mellom stormaktene, som også kjemper om innflytelse i Arktis, blitt stadig kjøligere. Resultatet: en enorm sikkerhetsrisiko.
Glattet mellom Russlands president Vladimir Putin og Vesten er redusert etter det russiske angrepet på Ukraina. Gjensidig mistillit påvirker Arktis, ettersom alle sider også bevæpner seg militært innenfor polarsirkelen. Dessuten prøver Kina å utvide sin innflytelse i regionen under dekke av klimaforskning.
NATO, Russland og Kina er i hovedsak uenige om råvarer og kontroll over det som blir sett på som fremtidens viktigste handelsvei. Konsekvensene av denne konflikten er ødeleggende: Jo raskere isen i Arktis forsvinner, jo større er faren for krig i nord. Kompromisser er ikke i sikte.
Region for fred og utveksling?
I lang tid var nesten ingen interessert i Arktis. Foruten noen få urfolk, er det stort sett forskere, eventyrere eller noen få naturelskere som har gått seg vill i det kalde og harde nord. Dette endret seg først på slutten av forrige århundre.
På den tiden forfulgte folk en drøm om menneskelighet: Arktis – til tross for alle konflikter i verden – skulle forbli en region med fred og en interessebalanse mellom naboland og urbefolkningen. Med dette i bakhodet ble Arktisk råd stiftet i 1996 av Russland, USA, Canada og de skandinaviske landene. Tyskland er observatør i rådet, som Kina.
Rådet forventes å koordinere samarbeid mellom nasjoner, bærekraftig utvikling av Arktis og miljøvern i regionen. Denne utvekslingen er ekstremt viktig for polarsirkelen, for det er tross alt her alle stormaktene møtes. Kina, USA, Canada, Russland og europeiske NATO-medlemmene Norge og Danmark – Grønland er en selvstyrt del av det danske riket.
Handelsruter, råvarer: dette er grunnen til at Arktis er så viktig
Men drømmen om internasjonalt samarbeid og forsoning av interesser viker i økende grad for stormaktenes økende ambisjon om profitt og makt i regionen.
I Arktis skyldes dette hovedsakelig tre faktorer:
- Arktis er hjemsted for 30 % av uoppdagede arter naturgass– og 15 prosent ukjent oljefelt, sier forskerne. legges til sjelden jord, som blir stadig viktigere i den globale økonomien for produksjon av moderne teknologier. På grunn av smeltingen av isen, nedbrytningen av disse råvarer mer og mer attraktivt.
- Enda viktigere enn råvarene: Isen som forsvinner tillater det nye handelsruter mellom Asia og Europa, som blir ekstremt lukrative. Handelen foregår hovedsakelig til sjøs og et skip tar i dag 25 dager fra Shanghai til Hamburg. Nordøstpassasjen i polarsirkelen er fortsatt bare farbar for noen få skip hele året på grunn av is, men i fremtiden vil det være mulig å reise fra Shanghai til Hamburg via denne ruten på 15 dager. Stormakter vet at de som kontrollerer handel alltid har innflytelse i konflikter.
- stå ved siden av sikkerhetsinteresser, spesielt for NATO og Russland. Russiske mellomdistanseraketter kan lett nå den amerikanske delstaten Alaska fra polarsirkelen, og russiske atomubåter skyter ut i Atlanterhavet fra nord, noe som gjør dem til en viktig brikke i puslespillet til det russiske missilskjoldet. Stormaktene forfølger også geostrategiske mål i Arktis.
Alt i alt har disse interessene ført til maktdemonstrasjoner, militære maktdemonstrasjoner og skjulte operasjoner fra enkelte makter i Arktis de siste årene, som de ønsker å bringe under sin kontroll en så bred del av polarområdet som mulig. Drømmen om en fredelig internasjonal sone for utveksling av interesser og samarbeid ser ut til å ha bleknet med smeltingen av isen.
Arktis er stormaktenes leketøy
Fremfor alt er Putin og hans kinesiske kollega Xi Jinping ikke fornøyd med dagens status quo. Men NATO-landene kjemper også om innflytelse i Arktis.