Ifølge Tysklands og Norges vilje skal NATO beskytte gassrørledninger og internettledninger på havbunnen mot angrep. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg vil bli bedt om å opprette et koordineringskontor for dette, sa kansler Olaf Scholz (SPD) i Berlin under et møte med Norges statsminister Jonas Støre. Stoltenberg ønsket initiativet velkommen. Dette er en reaksjon på sprengningen av de to Nord Stream-rørledningene i Østersjøen.
I slutten av september ble det funnet totalt fire undervannslekkasjer på de to Nord Stream-rørledningene, hvorfra enorme mengder gass slapp ut i flere dager. Lekkasjene er lokalisert nær Østersjøøya Bornholm, delvis i dansk farvann og delvis i svensk farvann. EU og NATO påtar seg sabotasjen. Kreml hadde avfeid spekulasjoner om russisk deltakelse som «dumme og absurde».
Beskytt «livslinjene til våre stater».
Scholz og Støre møttes før en felles opptreden på sikkerhetskonferansen i Berlin. «Rørledninger, telefonkabler og internettforbindelser er livliner for våre stater og må være spesielt sikre. Endelig har angrepene på Nord Stream 1- og 2-rørledningene vist den store risikoen som finnes her, sa kansleren. Målet må nå være å effektivt koordinere politi og militære styrker og involvere aktører som EU og private selskaper.
– Det handler om sikkerheten til energisystemene. Jeg vil ikke trekke en skarp linje her mellom hva som er over og under vann. Det handler om gassrørledninger, telekommunikasjon, fiberoptisk infrastruktur og annet, sa Støre. «Vi trenger en koordinert felles innsats for å holde denne infrastrukturen sikker,» sa han.
Stoltenberg sa at han gledet seg til å diskutere planene med Scholz og Støre i Berlin. «Vi har intensivert vår innsats etter den nylige sabotasjen av Nord Stream-rørledningene. Og det er nå viktig å gjøre mer for å sikre at vår maritime infrastruktur er sikret mot ytterligere ødeleggelseshandlinger.
Norge ønsker å tilbakeføre deler av gassinntektene til Ukraina
Statsminister Støre varslet også at han ville tilbakeføre noe av de overdådige gassinntektene til Ukraina og andre krigslidende land. Som en av de største gasseksportørene i verden drar Norge stor nytte av stigende energipriser.
Scholz takket Norge for å øke gassforsyningen til Tyskland med ti prosent for å kompensere for mangelen på russiske gassforsyninger. Kansleren forsikret at Tyskland hadde lært leksjonene av russisk aggresjon mot Ukraina «for å beskytte vårt eget land og våre allierte».
Han fortalte ledelsen i Bundeswehr at hovedoppdraget var nasjonalt forsvar og allianseforsvar og forsvar av frihet i Europa. «Alle de andre oppgavene til våre væpnede styrker kommer fra dette. Alle andre oppgaver er underordnet denne sentrale oppgaven, sa Scholz. «Ingen angriper skal noen gang tvile på at vi er fast bestemt på å forsvare hver alliert og hver kvadratcentimeter av alliansens territorium med alle styrker vi har til rådighet.»
Lambrecht: Bundeswehrs uaktsomhet må ta slutt
Forsvarsminister Christine Lambrecht forsikret sine allierte og partnere om at Tyskland bygget opp en forsvarlig væpnet styrke med 100 milliarder euro i spesialgjeld. Uaktsomheten til Bundeswehr må opphøre. «Vi kan ikke fortsette slik. Det er derfor det er viktig at det kommer en veldig klar kunngjøring,» sa Lambrecht. «Vi vil sørge for at Bundeswehr er i stand til å sikre nasjonalt forsvar og allianseforsvar i fremtiden og kan også få et spesielt fond tilsvarende, et spesialfond i størrelsesorden 100 milliarder dirham. «euro.»
Hun gjentok sin fortsatte støtte til Ukraina og NATO-allierte på den østlige flanken. Lambrecht: «For oss tyskere er det viktig at våre allierte vet at de kan stole på oss. Vi er lojale samarbeidspartnere og fremfor alt svært engasjerte samarbeidspartnere.
Mange høytstående representanter for politikken og de væpnede styrkene i allierte og vennlige stater vil tale på konferansen frem til torsdag. Arrangørene beskriver møtet som den første slike store konferansen siden starten av Russlands angrepskrig mot Ukraina i februar.
