Planene er kontroversielle, blant annet på grunn av hvor nordmennene ønsker å utvinne havbunnen: Det tyskstore gruveområdet ligger nær Spitsbergen. Oslo krever eksklusive gruverettigheter i denne regionen, men flere land, inkludert Russland og Storbritannia, hevder også å ha et krav.
Norsk fiskerinæring og miljøorganisasjoner er også sterkt motstandere av storskala dyphavsgruvedrift og frykter irreversible skader på natur og fiskebestander. Området rundt Spitsbergen anses som sårbart og er en viktig kilde til bærekraftig fiske.
Det kan være 38 millioner tonn utvinnbart kobber i og på havbunnen. I fjor ble det utvunnet rundt 22 millioner tonn på verdensbasis. Etterspørselen etter kobber øker hvert år; i 2010 var verdensproduksjonen 16 millioner tonn.
Norges statssekretær for energi Amund Vik sier dyphavsgruvedrift kan hjelpe Europa med å få de metallene som trengs for energiomstillingen. I EU er det «et desperat behov for mineraler og sjeldne jordarter for å gjøre overgangen», sa han til FinancialTimes.
Avhengighet
Den norske havbunnen kan også inneholde kobolt, neodym og dysprosium, som blant annet brukes i batteriene til elbiler og i generatorene til vindturbiner. Kina kontrollerer nå mye av produksjonen, noe som gjør Europa mer avhengig av Beijing for sin energiomstilling. EU-kommisjonen ønsker å redusere denne avhengigheten.
Dersom planene godkjennes, kan Norge bli det første landet som omfavner storskala kommersiell marin gruvedrift. Vi har snakket om det i årevis, men fenomenet har ikke tatt av så langt. I 2019 ønsket Nautilus Minerals å skyte ut i Papua Ny-Guineas farvann, men det kanadiske selskapet gikk konkurs før det i det hele tatt startet.
Spørsmålet er om dyphavsgruvedrift er nødvendig, slik Vik argumenterer. Tidligere i år oppdaget det svenske gruveselskapet LKAB en stor konsentrasjon av sjeldne jordmetaller nær Kiruna, en gruveby i Nord-Sverige.
