Energiselskaper kan søke etter og på sikt utvinne nye kilder til olje i Barentshavet, slo Norges høyesterett fast for to uker siden i en fire år gammel tvist. Femten av nitten dommere avviste argumenter fra miljøorganisasjoner og kjendiser om at den norske regjeringen brøt Grunnloven og internasjonale klimaforpliktelser da den ga oljeutvinningstillatelser til flere energiselskaper i 2015 og 2016.

Avgjørelsen fra Høyesterett, som også fungerer som forfatningsdomstolen i det norske rettssystemet, vil tillate selskaper som Chevron eller Statoil å fortsette å lete etter nye oljekilder i de nordlige delene av Barentshavet, hvor produksjonen ikke har ennå blitt utført. skjedde. I tillegg delte den norske regjeringen ut mer i november hundre og trettiseks lisenser for videre undersøkelser. Samtidig ønsker flertallet av nordmenn ifølge undersøkelser at regjeringen skal hindre videre undersøkelser.

«Vi er sjokkert over domstolens avgjørelse, da den etterlater unge mennesker og fremtidige generasjoner praktisk talt uten grunnlovsvern. Høyesterett har vist lojalitet til norsk oljeindustri, som for dem betyr mye mer enn vår rett til Men vi vil fortsette vår slåss i gatene, i valglokalene og om nødvendig i retten igjen, sa Therese Hugstmyr Woie, representant for Norske Unge Jordens Venner i retten sammen med organisasjonene Greenpeace, Friends of the Earth og Besteforeldre. for klima, etter vedtaket.

Men Norges Høyesterett, i sin avgjørelse hevder han, at regjeringen allerede iverksetter klimatiltak og har rett til å gi gruvekonsesjoner. Dessuten er det ifølge ham landene som kjøper olje fra Norge som er ansvarlige for forbrenningen av olje. Olje- og energiminister Tina Bruová i Erny Solbergs konservative regjering sa senere til Barents Observer at oljeindustrien i Norge direkte eller indirekte sysselsetter mer enn hundre og femti tusen mennesker og at det derfor er viktig å bevare den.

Det er takket være støtten fra oljeindustrien at Norge jevnlig høster kritikk fra FN-tjenestemennpå grunn av høy karbonintensitet mister den nordiske staten sin posisjon på rangering av Human Development Index. Miljøorganisasjoner vurderer for tiden å anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Samtidig påpeker de at retten ikke hindret regjeringen i å forby gruvearbeidere å starte gruvedrift og derfor er det mulig å stoppe prosjektene gjennom en administrativ prosedyre. Oljeutvinning i Polhavet anses generelt som spesielt dyrt og risikabelt. Derfor er det uklart om det vil være økonomisk og omdømmemessig lønnsomt for gruveselskaper å etter hvert drive med gruvedrift.

«Ingen regjering i verden i dag kan troverdig hevde å beskytte klimaet hvis den ikke avslutter letingen etter nye oljekilder og ikke legger en plan for å avslutte denne industrien,» sa Frode Pleym, direktør i Greenpeace Norge.

Den tsjekkiske regjeringen avventer også rettslige skritt

Observatører bemerker at «klima»-søksmål generelt er på vei oppover rundt om i verden, ettersom klimabevegelsen forsøker å lykkes strategisk i kampen mot fossilt brensel og i retten. Lignende forsøk har vært vellykket i Nederland, der en domstol i 2015 beordret regjeringen til å kutte utslippene med en fjerdedel i løpet av de neste fem årene for å beskytte mennesker mot klimaendringer, i Frankrike og Irland.

Regjeringen i Tsjekkia mottok også en stevning før rettssaken i begynnelsen av desember. I følge Climate Lawsuit-foreningen bryter den tsjekkiske regjeringen sine internasjonale forpliktelser samt Charter of Fundamental Rights and Freedoms, som garanterer retten til et gunstig miljø, ved sin passivitet når det gjelder klimabeskyttelse.

«Det mest effektive tiltaket for en rask reduksjon av utslipp vil være tidlig stans av driften av de eldste og mest skitne kullkraftverkene, hvis totale produksjon er lik Tsjekkias årlige netto elektrisitetseksport. Dette kan gjøres umiddelbart.» Jiří Jeřábek i foreningen gir råd til regjeringen. Klimaforsøk.

I slutten av november aksepterte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg dessuten klagen fra seks unge portugisere angående den utilstrekkelige klimapolitikken til EUs medlemsland, Norge, Sveits, Stor-Bretagne, Russland, Ukraina og Tyrkia.

Mer informasjon: