Konflikten om borgernes personvern mellom store amerikanske teknologiselskaper og europeiske regulatorer ble intensivert denne uken. De sosiale nettverkene Facebook og Instagram, to datterselskaper av Meta, må slutte å vise annonser skreddersydd for individuelle brukere fordi de vil bryte europeiske personvernregler.

Denne beslutningen fra EDPB, Europas personvernvakthund, er et direkte angrep på teknologigigantens inntektsmodell. Som mange andre teknologiselskaper samler og bruker Meta personopplysninger fra sine brukere: ikke bare hvor de bor, hvilket kjønn de er og hvilket språk de snakker, men også hva de klikker på og hva de leser og ser på. på nettet. Denne personlige informasjonen brukes til å lage brukerprofiler for å gi dem spesifikt målrettede annonser.

Denne praksisen har lenge vært en torn i øyet for Europa, som fokuserer på regulering og personvern. Men fordi store teknologiselskaper ser på blant annet europeiske personvernregler som en alvorlig trussel mot deres lønnsomme forretningsdrift, har et oppgjør pågått i årevis. Europeiske lovgivere og regulatorer, på den ene siden, settes mot stort sett amerikanske teknologiselskaper på den andre.

I mai påla EU Meta en rekordstor bot på 1,2 milliarder euro fordi selskapet viderekoblet personopplysningene til europeiske brukere til amerikanske servere, hvor de ble ansett som utilstrekkelig beskyttet mot datatjenester.Amerikansk etterretning. Og i sommer uttrykte Meta sin misnøye med europeiske regler ved ennå ikke å tilby Threads – det nye sosiale mediet som Meta har satt opp for å konkurrere med X (tidligere Twitter) – i EU.

For lønnsomt

Men for Facebook og Instagram er det europeiske markedet for viktig (les: lønnsomt) til å gi opp. Dette er grunnen til at morselskapet Meta kunngjorde mandag, rett før kunngjøringen av forbudet mot personlig tilpassede annonser: et kart lansert som den hevder å fortsatt være i stand til å overholde europeiske regler.

Facebook- og Instagram-brukere i EU, Norge, Island, Liechtenstein og Sveits vil få muligheten til å velge mellom to alternativer i løpet av denne måneden. Eller de tegner seg for et abonnement, som lar dem bruke Facebook og Instagram uten å møte reklame. Eller de fortsetter å bruke sosiale medier gratis, men samtykker så i å bli presentert for «personlige tjenester og produkter», som Meta uttrykker det.

Les også
Europa ønsker å temme Big Tech med en ny lov. Hva betyr dette og hva merker brukeren?

Et abonnement via nettet skal koste 9,99 euro per måned, alle som abonnerer via telefon eller annen mobilenhet må betale 12,99 euro hver måned for å fortsette å bruke Facebook og Instagram uten reklame. Alle som ønsker å forbli aktive på Metas plattformer gratis må godta personlig tilpassede annonser. Den teknologiske siden Kablet Jeg oppsummerte det i hodet: Facebook har endelig satt prisen for personvern: $10 per måned.

Det er langt fra sikkert at Meta kan komme seg ut av rotet ved å tilby dette valget til brukerne. Lederen for internasjonal avdeling i Personopplysningstilsynet kritiserte Metas plan skarpt. Hvis brukere blir bedt om å gi fra seg en grunnleggende rettighet som personvern eller betale en bot i form av et abonnement, er det ikke et fritt valg, sa Tobias Judin til nyhetsbyrået AP. Og personvernorganisasjonen Noyb (forkortelse for None of your business) kritiserer ikke bare det «absurd høye» beløpet, men kaller også dette prosjektet et forsøk på å omgå europeisk lov. Grunnleggeren Max Schrems hadde sa før: «Grunnleggende rettigheter kan ikke selges. » Han kunngjorde også at han ville utfordre «Pay or Ok»-prinsippet brukt av Meta i rettssaker.

Bindende vedtak

Forbudet mot personlig tilpasset annonsering i Europa som ble kunngjort onsdag, gjelder de tretti landene i det såkalte European Economic Area (EØS), de 27 landene i EU pluss Norge, Island og Liechtenstein. Forbudet ble initiert av den norske tilsynsmyndigheten. Forbudet var allerede gjeldende der før, men for å gjøre det gjeldende også for andre europeiske land, appellerte nordmennene til European Supervisors» Partnership (EDPB) i september.

EDPB har nå utstedt et bindende vedtak som gir den irske regulatoren, der Metas europeiske hovedkvarter ligger, to uker til å innføre forbudet mot Meta. Innenfor EDPB har nasjonale tilsynsmyndigheter en stund vært misfornøyde med at deres irske kolleger ikke går etter Meta (og andre teknologiselskaper) med nok energi.

Meta sier at de informerte europeiske regulatorer om abonnementsplanen for noen uker siden og er opprørt over at forbudet ikke har blitt reversert eller i det minste utsatt. Den irske regulatoren sier at den fortsatt studerer Metas abonnementsplan. «Men uansett bryter Meta nå europeiske regler,» sier en talsperson for den nederlandske tilsynsmyndigheten, den nederlandske datatilsynet (DAP). «Dette burde ha stoppet i går.»