Den stående komité for folkehelse, sosial beskyttelse og idrett ønsker å lære lærdom fra de skandinaviske landene når det gjelder omsorgs- og langtidspleieoppgaver. For å gjøre dette sammenlignet Vilans-forskere de nevnte landene med hverandre på egenskaper som finansiering, teknologi, regulatorisk belastning, uformell omsorg og klientstøtte.
Hva gjør Skandinavia som er smartere enn oss?
«Forskningen gir en rekke interessante innsikter for Nederland,» sier Henk Nies, direktør for Vilans og spesialprofessor i helseorganisasjon og politikk ved Vrije Universiteit Amsterdam. «Skandinaviske land ligner på Nederland: det er et høyt velstandsnivå, det er gode sosiale fasiliteter og det er solidaritet med sårbare mennesker i samfunnet og omsorg er av høy standard. Resultatet er at den kollektive belastningen, spesielt innen helsevesenet, er høy i et internasjonalt perspektiv. Men i Nederland er kostnadene spesielt knyttet til helsetjenester enda høyere, mens aldring av befolkningen går langsommere. I fremtiden vil kostnadsutviklingen i Nederland betydelig overgå kostnadsutviklingen i de skandinaviske landene. Det er grunn til å se nærmere på disse landene for å se hva de gjør, mer intelligent enn oss.
Ingen rolle for helseforsikringsselskaper
Selv om årsakene til disse forskjellene er vanskelige å forklare, ser det ut til at den skandinaviske modellens enkelhet, både når det gjelder omsorgsledelse og implementering, bidrar til effektiv ressursbruk. «Det er karakteristisk at lavere forvaltningsnivåer (kommuner og regioner) har ansvar for helsevesenet, økonomisk og innholdsmessig. Helseforsikringer er ikke-eksisterende eller spiller liten rolle og det er langt færre ulike helsepersonell. Det er en form for finansiering som er spesifikk for et område. Innbyggerne betaler skatt i tillegg til relativt beskjedne personlige bidrag, forklarer Nies. «Og med et godt kvalitetsnivå og mer klarhet for innbyggerne om hva de kan gjøre.»
Teknologi og arbeidsmarkedsspørsmål
Foruten mange andre konklusjoner, er inntrykket at Nederland er mye mindre teknologisk avansert enn de skandinaviske landene. Gjerne også med tanke på mulighetene som tilbys innbyggerne til å bruke egne data. For eksempel, i Sverige og Danmark er personlige helsejournaler tilgjengelige for borgere. Endelig er arbeidsmarkedsproblemene alvorlige i Skandinavia, akkurat som i Nederland. Nies: «Det er bemerkelsesverdig at i Sverige forholdsmessig jobber mange flere i langtidspleie enn i Nederland. Dette til kostnader som kan sammenlignes med de i Nederland. Sammenligning av internasjonale data viser at Nederland har et relativt stort antall deltidsansatte helsearbeidere. Dette indikerer en annen arbeidsmoral. I Skandinavia er heltidsarbeid mer normen enn i Nederland. Rapporten viser også at også Skandinavia legger stor vekt på sårbare menneskers uavhengighet i sitt eget miljø.
