Bilder av de tilsynelatende aggressive møtene har sirkulert på sosiale medier i flere uker. Selv om spekkhoggere kan bli funnet i nyhetene igjen, startet oppførselen allerede i mai 2020. Du kan se hvordan det fungerer i videoen nedenfor:
Dette er merkelig oppførsel for spekkhoggere, sier marinbiolog Hilmar Derksen. «Det faktum at spekkhoggere nærmer seg båter og gjør målrettede angrep på ror er unikt for vitenskapen,» sa han til RTL Nieuws.
Ubehagelig opplevelse
Ifølge forsker Astrid van Ginneken vil det aldri bli helt klart hvorfor spekkhoggere retter seg mot båter, men det er noen mulige forklaringer. Van Ginneken har vært forsker ved Senter for hvalforskning i Amerika i over 25 år og har reist til New Zealand og Norge som gjesteforsker for å studere spekkhoggere.
Spesielt viktig er å finne ut hvordan de første aggressive møtene i Gibraltarstredet var, sier Van Ginneken. Det er mulig at en av spekkhoggerne – av de to gruppene som er kjent for å angripe båter – hadde en dårlig erfaring med en båt tidligere.
Du kan se hvordan angrepene de siste tre årene har sett ut i denne videoen:
Forskeren forklarer at spekkhoggere liker å svømme bak en båt i det som kalles den våte strømmen. Det ser ut som en slags dyremassasje. Når en båt bremser plutselig – for eksempel av frykt for å kollidere med en spekkhogger – kan dyret havne i propellen og bli (dødelig) skadet. Det kan være at en av spekkhoggerne har opplevd noe slikt tidligere. Dette kan forklare de nåværende angrepene.
fint insentiv
Ifølge Van Ginneken er den mest sannsynlige forklaringen at det å «angripe» båter gir glede for dyrene. «Jeg tror de allerede har hatt en opplevelse som de har tenkt på: vi liker det. Det stimulerer dem til å gjenta atferden», forklarer forskeren. «Og da er det nok at det er en eller to unge orker som tenker: Jeg deltar. Da kan det bli en vane.»
Marinbiolog Hilmar Derksen vurderer også leken oppførsel som en mulig forklaring. «De er supersmarte dyr, noe som betyr at de også er veldig lekne,» forklarer han. — Det kan godt hende at dyr ser på båter som et slags leketøy og øver jaktferdighetene sine på dem.
Disse jaktteknikkene kunne ifølge Derksen være knyttet til formen på rorene. «Hval har store finner, så en teori er at de ser på rorbladet som en hvalfinne og praktiserer jaktteknikken på den.»
Bør vi være bekymret?
Sjansen for at du opplever et lignende møte med en flokk spekkhoggere er svært liten. Ifølge Derksen er det riktig at man nå risikerer mer med en båt i Gibraltarstredet, men «det er så mange båter som seiler der». Men generelt, hvis du kommer over spekkhoggere i naturen, er de i beste fall nysgjerrige, ifølge biologen.
I teorien kan grupper av spekkhoggere fra andre deler av verden adoptere denne oppførselen. Spekkhoggere er veldig forskjellig i oppførsel fra kontinent til kontinent, men de kan lære hverandre nye teknikker. Derksen anser bare denne sjansen som liten. «Spækhuggere er beryktet for å ha tendenser. Etter noen måneder eller et år forsvinner atferden. Dette kan være et eksempel.»
Hvis du skal ut på vannet i Gibraltarstredet, er det ifølge Derksen lurt å være godt forberedt. – Sørg for at du alltid har en VHF med deg for å informere kystvakten, sier Derksen. «Og hvis noe skjer, slipp roret likevel. Da går det nok fremover og ingenting skjer.»
Forskjellig i fangenskap
Spekkhoggere i fangenskap er vanskelige å sammenligne med sine ville kolleger. For eksempel er det flere titalls rapporter om spekkhoggerangrep i for eksempel dyretemaparker som Sea World. Disse rapportene spenner fra å beslaglegge lemmer til å drepe mennesker.
En av de mest kjente hendelsene er døden til spekkhoggertreneren Dawn Brancheau. Hun ble drept i en alder av 40 år av en fangen spekkhugger ved navn Tilikum, under et lite show for besøkende til Sea World.
Ifølge Derksen kan aggresjon i fangenskap forklares med spekkhoggernes intelligens. De er vant til å svømme lange avstander og sosialisere med andre av samme art. I akvarier er det ingen mulighet for dette. «Og så blir du sint.»