Trolls gutturale knurring

I de avsidesliggende fjellene i Norge vekker en byggeplass for en underjordisk tunnel et gigantisk troll, en mytisk skapning, som vil begynne å så død og ødeleggelse mens det melder fra Oslo, hovedstaden. Og i Trollfans av monsterfilmer vil oppdage en veldig godt laget spillefilm.

Et skremmende monster vekket av menneskelig innblanding… Enda verre, et monster som kommer fra folkloren i det aktuelle landet, med en hær som vil prøve, uten å lykkes, å beseire denne skapningen… Minner dette deg om noe? Du kan like gjerne legge kortene på bordet med en gang: Troll er en kopi av Godzilla. Og verre, en kopi av Godzilla 1998-versjonen, den med Jean Reno og som foregår i New York. Med en eller to referanser til King Kong her og der.

Når det er sagt, er det fullt mulig å akseptere dens påvirkninger og bygge videre på dem, uten å falle i samme spor. Dessuten er filmen og regissøren Roar Uthaug (ved roret til gravrøverden forglemmelige filmen fra 2018), gjenkjenne den og ha det gøy: Tilskuerne har spesielt rett til en scene, etter at nyheten om eksistensen av monsteret hadde begynt å skape overskrifter, der journalister fra Land of the Rising Sun fremkaller en «Norsk Godzilla».

Hvis ikke, hva skal jeg si? Filmen følger den klassiske strukturen av verk av sjangeren: Nora Tidemann, en paleontolog, blir bedt om å gi råd til den norske regjeringen etter fremveksten av trollet (og døden til flere personer som var i nærheten).

Vår hovedperson, datter av en eksentrisk forsker som er overbevist om eksistensen av disse legendariske skapningene, vil etter hvert måtte forsone seg med tanken om at troll faktisk eksisterer, og at det vil være nødvendig å gå til folkloresiden for å finne en løsning. Fordi monsteret vårt, som stort sett motstår bomber og missiler, ser nesten ut til å ha det gøy med å knuse stridsvogner og sluke soldater… spesielt de som er kristne. Tross alt sier legenden at disse skapningene ble drevet til utryddelse da landet ble kristnet for århundrer siden. Denne ideen vil imidlertid bare bli brukt én gang. Kanskje bare for å bekrefte at det virkelig var et troll?

Filmen revolusjonerer uansett ikke sjangeren, men det er likevel interessant å se at ulike forfattere og regissører kan tilpasse en sentral myte, den om udyret vekket av moderniteten til mennesket, ifølge folklore. lokale.

Og så, for en veldig hyggelig underholdning, med noen reverseringer av situasjonen som er hyggelig å se, Troll er en perfekt film.

Ikke gå glipp av noe av innholdet vårt

Oppmuntre Octopus.ca

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *