Denne uken gjorde mange amerikanere noe de sjelden gjør: de så på fotball.
I en stor seier tirsdag slo USAs herrelandslag Iran i verdenscupspillet i Qatar, og tok dermed laget opp til 16-delsfinalen for første gang siden 2014. De møter Nederland neste lørdag klokken 10.00. ET.
Seieren var et stort løft for fotballen i USA, som så sin nasjonale liga, Major League Soccer eller MLS, slå publikumsrekorder i 2022. Men eksperter sier at hvis sporten vokser, er det usannsynlig at elitefotball i USA vil opprettholde det oppmerksomhetsnivået etter at verdensmesterskapet er over.
Hvorfor har ikke profesjonell fotball slått an i USA som i andre land?
«Hvis jeg hadde svaret på det spørsmålet, kunne jeg komme inn i Nostradamus-bransjen,» sier Chuck Fountain, Northeast Emeritus Professor, tidligere sportscaster og kringkaster. «Det er et spørsmål folk har stilt i minst tiår.»
Noe av årsaken til amerikanernes relative mangel på interesse for profesjonell fotball kan være at offentlig oppmerksomhet er delt mellom mange populære idretter. Mens en Gallup-undersøkelse fra 2018 viste at fotball vokste i popularitet, de tre favorittidrettene i USA er alltid fotball, basketball og baseball.
«Vi har et bredt utvalg av idretter som får oppmerksomheten vår, og vi har et kollegialt system som får mye oppmerksomhet,» sa Northeast fotballtrener Rich Weinrebe.
Weinrebe, som sier at han har «sett uanstendig mye fotball» dette verdensmesterskapet, sier at mens mange barn i USA spiller fotball, har de en tendens til å spille flere idretter. Så kommer en tid, som det gjorde for Weinrebe i en alder av 12, da sport blir for vanskelig å sjonglere og barna må spesialisere seg i én sport.
«Du ender opp med å velge den du liker eller den familien din er mer forankret i,» sier Weinrebe. Fotballens talentmasse er på sin side svekket. På toppen av det drar noen av USAs beste spillere utenlands for å spille.
Det er en lignende situasjon i Canada, sier fotballspiller fra Northeast Omar Da Naia, opprinnelig fra Toronto. Han er en av flere internasjonale spillere på Huskies-listen.
Da Naia har spilt fotball siden hun var tre år gammel og støttet kun Canada i sin andre opptreden i verdensmesterskapet (Canada ble eliminert i gruppespillet). «Det er definitivt nytt,» sier han. Canada har først nylig lansert sin egen profesjonelle liga, sier han, fordi hockey er den dominerende sporten der.
Men land som Portugal er en annen historie. Da Naias far ble født der, så han håper å komme på landslaget deres en dag.
Der er «fotball som konge», sier han. «Portugal er i Europa, så de ser bare fotball.»
«Alle kommer til å stirre på TV-en i barer,» sier Da Naia.
Fotball er også prioritet i Norge, hjemlandet til nordøstfotballspilleren Tobias Wangerud.
«I Norge har vi ikke fotball, baseball, lacrosse, basketball» for å distrahere fra fotball, sier han. «Selv hockey er ikke en vanlig sport.»
Wangerud så VM på telefonen på vei til trening eller neste time. Norge kvalifiserte seg ikke til VM i år, så Wangerud støtter Argentina, sammen med USA
Jeg håper også at USA gjør det bra slik at interessen for fotball her kan vokse enda mer, sa han.
Mer suksess vil kanskje gi mer oppmerksomhet til herrefotballen i USA, men det ville også mer mediedekning, sier Wangerud.
– Et fremskritt ville være å vise mer fotball på TV, sa Wangerud. «Jo mer du ser og lærer om det, jo mer investert blir du og jo mer villig blir du til å delta på kamper personlig.»
I denne forbindelse ligner verdenscupen på OL, sier Fountain. Folk pleier ikke å investere i visse idretter mens disse store begivenhetene pågår og dekkes mye. Etter at VM er over, sier han, vil interessen nesten helt sikkert avta.
Andre ganger kan mediedekning skape en kyllingegg-effekt: jo mindre noe dekkes, jo mindre bryr folk seg om det, og derfor blir det mindre dekket.
«De får regelmessig dekning,» sier han. «Det er ikke en kuriositet.» Det er bare det at sporten ikke kan sammenlignes med andres interessenivå, og det kommer nok ikke til å endre seg.
«Jeg ser ikke at verdensmesterskapet gjør Amerika til en fotballnasjon der MLS-mesterskapet plutselig har 100 000 fans på tribunen og et TV-publikum av typen Super Bowl eller NBA-finaler,» sier han.
Størrelsen og rikdommen til USA spiller ikke nødvendigvis noen rolle heller.
Bermuda er et lite land og har aldri vært med i verdenscupen, men de er nær å kvalifisere seg til ungdoms-VM, ifølge North East-fotballspilleren Ahria Simons, fra Southampton på øya.
Den største forskjellen han ser på måten Bermuda nærmer seg fotball på er at «alle» spiller fordi det er en så tilgjengelig sport. Barn trenger ikke engang klosser for å leke, og reglene er enkle å forstå.
«Alle barna spiller fotball,» sier Simons. «Noen ganger 50 barn per kule. … Alle jager den samme ballen. Han husker gangene han glemte å ta med seg fotballsko på skolen og lekte i sokkene. Ved slutten av friminuttet, sa han, ville sokkene hans være skitne.
«Det er en sport som alle kan spille, og grunnen til at den er så populær er dens lette tilgang,» sier Ahria Simons. De beste landene i fotball er ikke nødvendigvis de rikeste, sier han. Befolkningsstørrelse og rikdom samsvarer ikke med suksess. De største prediktor for suksesssnarere er den forrige suksessen.
Utgangen av USA i verdensmesterskapet kan utgjøre forskjellen. I det minste, sier Simons, vil folk dele kjærligheten til spillet, men kort.
«Det er bare et vakkert spill,» sa Simons. «Det bringer mennesker sammen på så mange forskjellige måter.»
For mediehenvendelserVær så snill og kontakt [email protected].
