Sammenlignet med Nederland er innhøstingen av tomater og agurker i Norge femti prosent høyere per kvadratmeter, heter det i dette skandinaviske landet. Faktisk jobber vi hardt for å finne en mer bærekraftig måte å vokse på. En tilnærming som også fører til suksess i Norge, hvor man noen ganger tror at drivhushagebruk ikke er et alternativ.

Likevel rangerer landet sist når det gjelder forbruk av ferske grønnsaker. Det ønsker produsenter og forskere å gjøre noe med.

35 produsenter fra to norske provinser deltar i forskningsprosjektet Biofresh. Målet: å øke avlingene, forbedre kvaliteten på grønnsakene og samtidig redusere skadelige utslipp.

Michel Verheul, prosjektleder i NIBIO (Norsk Bioøkonomi Institutt): «Vår visjon er å dyrke friske og sunne norske grønnsaker i drivhus hele året. Dette må gjøres på en bærekraftig måte, derfor uten bruk av fossil energi, sprøytemidler, CO₂utslipp eller tap.

Returner overskuddsCO2 til dyrking
Også i Norge fanger et drivhus opp dobbelt så mye energi som det bruker i løpet av et år. Men energien som fanges opp blir ikke alltid brukt umiddelbart. For eksempel åpnes vinduer ofte for å frigjøre overflødig varme eller fuktighet.

Om sommeren, når solen skinner, står vinduene åpne slik at plantene ikke tar skade av for mye varme eller fuktighet i luften. Mye energi, CO, går tapt på denne måten.₂ forsvinner fordi CO₂nivået utenfor drivhuset er lavere. Samtidig har denne CO₂ nødvendig for fotosyntesen, fordi det er slik planten får næring og kan vokse.

Av sjefen₂ Ved å fange den og dyrke den på nytt, kan produsenten skape en klimatisk effekt som øker avlingen.

Løsninger for lukkede systemer
Verheul: «Vi jobber med løsninger for lukkede systemer som er lønnsomme for produsenter så vel som for samfunn og miljø. En av tingene vi studerer er hvordan man fanger og lagrer energi som normalt går tapt. Hvordan kan vi ta den ut av drivhuset på dagtid og bruke den om natten: en dag-natt-buffer. Et annet alternativ er en sesongbasert buffer: bruk av sommerenergi om vinteren. Slike løsninger finnes allerede og vi tester dem.

Frem til nå kunne produsentene lufte når det var for varmt. Hvis vinduene må forbli lukket, vil forholdene i drivhuset endres.

Det finnes ulike tekniske løsninger for dette: tenk på isolasjon mot varmetap, beskyttelse mot solinnstråling, installasjon av varmepumper, kjøle- eller ventilasjonsanlegg. I tillegg finnes det ulike løsninger for å gi eller sirkulere næringsstoffer til planter.

Kontrollere plantevekst og drivhusklima
Totalt deltar 35 produsenter aktivt i prosjektet for å teste ulike løsninger. De fleste dyrker tomater, men prosjektet er like relevant for dyrking av agurker og salat.

Dette innebærer å overvåke plantevekst og kontrollere drivhusklimaet. Observasjonsdata og målinger sendes inn ukentlig: hvordan vokste plantene, hvor mange blader og blomster utviklet de, hvor mye vann ble de gitt, og hvor mye energi ble brukt?

Forskerne utviklet et system som lar dem lese data direkte fra datamaskinen som styrer klimaet i drivhuset og som er installert hos hver deltakende dyrker. Dette lar forskerne analysere forbruk og resultater ned til minuttet og lage oppsummeringer over en time, en måned eller et år. På denne måten gir dataene kontinuerlig ny innsikt.

Målet er å finne ut hvordan dyrkere best kan regulere lys og varme i drivhuset og hvilke oppvarmings- og gjødslingsløsninger som gir best resultat.

Gode ​​forhold i Norge
I Europa forskes det mye på å forbedre dyrking av grønnsaker i drivhus.

En av misoppfatningene Michel Verhoef ofte hører er at det norske klimaet ikke egner seg for veksthushagebruk: «Svaret er at ny teknologi, ved bruk av kunstig lys, har gjort det mulig å dyrke tomater som vokser fra 40 til 120 kilo per kvadratmeter per år . Avlingen er derfor fem ganger større enn i Spania og dobbelt så stor som i Nederland.

Det spesielle med Norge er at det er mye naturlig lys om sommeren og lite naturlig lys om vinteren. Samtidig er temperaturen relativt stabil hele året, i alle fall langs kysten.

Verheul: «De siste årene har vi brukt disse forholdene til å utvikle metoder som gjør at tomater og agurker kan dyrkes hele året. På denne måten har vi en avling som er femti prosent høyere enn i Nederland og enda viktigere enn Spania.

Hovedårsaken er at lys kan akselerere fotosyntesen, noe som resulterer i rask plantevekst. I tillegg produserer lys varme og stråling. Den ekstra varmen fra lyset bidrar til å øke avlingen. Dette fungerer bra fordi utetemperaturen er relativt lav. I Sør-Europa vil denne metoden gjøre drivhuset for varmt, noe som fører til et betydelig tap av energi.

En annen misforståelse forskerne ofte står overfor er at importerte grønnsaker er mer miljøvennlige enn grønnsaker dyrket i Norge. Men når alle faktorer, inkludert transport, tas i betraktning, er norske grønnsaker faktisk fortsatt mer miljøvennlige, ifølge Verheul.

Vil forbrukerne ha det?
Mye av forskningen rundt Biofresh fokuserer på å forbedre kvaliteten på tomater, agurker og salat i drivhus. Men forskere ser også på om forbrukerne vil ha det: smaker det godt eller vil de ha noe annerledes?

Det er derfor det gjennomføres smakstester og forskerne legger vekt på hva som konsumeres oftest, for eksempel i kantiner og salatbarer.

Den siste misforståelsen Verheul ofte møter, er at forbrukerne ofte synes at tomater fra Sør-Europa smaker bedre og er sunnere enn norske tomater. Selv om solmodne tomater ofte har mer smak, har forskning vist at smak og helse avhenger av tomatsorten, vekstforhold og modenhet ved innhøsting.

Økende interesse fra hagebrukssektoren
Prosjektet har nå pågått i tre år og Michel Verheul merker økende interesse fra sektoren: «Produsentene er positive og ser muligheter. Noen er selvfølgelig skeptiske til endringen, men vi ser en økende forståelse så snart vi viser resultatene våre. «En enorm teknologisk utvikling har funnet sted innen veksthushagebruk, som har skapt mer kunnskap. I tillegg blir teknologien mer tilgjengelig og det er lettere å administrere og kontrollere visse vekstforhold. Hvorfor skal vi ikke bruke denne kunnskapen og teknologien til å dyrke avlinger mer miljøvennlig?»

«Mitt største ønske er at Biofresh kan være starten på endring. Målet vårt er at forbrukere, produsenter og de i distribusjonskjeden skal tenke annerledes. Vi er ikke tvunget til å importere mest mulig til lavest mulig pris. lavt som mulig. Vi ønsker å vise at vi kan dyrke kvalitets- og miljøvennlige produkter i Norge.»

Kilde: Forskning.no