De mest brukte ordene i publikasjoner av nasjonale internettportaler er: NATO, Russland, Latvia og bataljon. Uttalte militære temaer.

«Anneksjonen av Krim, nedskytingen av MH-17, Brexit, NATO-toppmøtet i Warszawa. Dette var fire ekstraordinære hendelser som varte lenge, men som var veldig fokusert på en viss tidsperiode», forklarer Mārtiņš Kaprāns, forsker ved LU Institutt for filosofi og sosiologi.

Det er to helt forskjellige informasjonsrom i Latvia, ett for latviere, det andre for russere, understreker Jānis Sārts: «Fri flyt av informasjon, massevis av kilder. Jeg hadde mange samtaler: hvorfor er den latviske versjonen av «Delfi» helt forskjellig fra den russiske versjonen, hvorfor «Tvnet» sier en ting på latvisk og en annen på russisk.»

Forsker Māris Cepurītis påpeker at mangelen på latvisk journalistikk i å dekke utenlandske begivenheter kan forklares med medias snevre kommersielle nisje: «Latvia er i ferd med å bli et støttende rom, et land som aksepterer og forbruker internasjonal informasjon. I det latviske mediemiljøet er selvskapt innhold på internasjonale arrangementer begrenset. »

Russiske myndigheter og media som støtter dem lykkes med å manipulere både spredningen av falske nyheter og så å si forvirring. I en nødssituasjon har latviske medier også en tendens til å gjenta disse halvsannhetene og ubevisst gjengi løgnene utarbeidet av propagandistene.

«Å åpne døren ikke bare for nyheter, men også for forberedte produkter Alt som er utarbeidet i kildene til russiske offisielle nyhetsbyråer er ikke nyheter, dette er forberedte kilder til desinformasjon,» sa Andris Kudors, representant for det østeuropeiske senteret. Politisk forskning.

Interessant nok har russiske medier viet mye mer oppmerksomhet til å fremstille Russland som et offer, for eksempel i sammenheng med dopingskandalen og sanksjoner. Medieskriving på latvisk fokuserte på analysen av «Brexit».