Oslo, 15. november 2022. Stigende priser og stigende renter har ført til betydelige merforbruk for norske husholdninger i år. Særlig aleneforeldre og barnefamilier er rammet. Som Statens statistikkbyrå SSB rapporter økte husholdningenes forbruk med 27 000 kroner i snitt. Som et resultat av nordmenns økonomiske tillit til fremtiden, som forbundet Finans Norge kvartalsvis i forventningsbarometeret er svakere i fjerde kvartal enn det har vært siden 1992. 11. november diskuterte de nordiske lands ambassadører, sammen med forskere og representanter for ulike stiftelser i Berlin, spørsmålet: «En vinter full av sosiale eksplosiver? Hvordan vi kan styrke de sosiale båndene i samfunnet vårt». Hovedtalen ble holdt av Dr. Kai Unzicker fra Bertelsmann Foundation.
Dette forventningsbarometer måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Den består av fem individuelle indikatorer som er kombinert til én hovedindikator.
Hovedindikatoren for forventningsbarometeret – justert for sesongmessige og tilfeldige svingninger. Fra begynnelsen av målingene i 1992 til siste måling i tredje kvartal 2022
Negativ sentiment er vidt spredt, uavhengig av variablene som svarene er delt inn i: alder, inntekt, utdanning, kjønn og geografi. Dette gjenspeiles også i sammenligningen med EU. Normalt er norske forbrukere mye mer optimistiske enn EU-husholdninger, men i fjerde kvartal er forventningene nesten like negative som EU-forbrukerne. EU-barometeret viser -40,5, mens det norske barometeret viser -38,0, ifølge Finans Norge. I Forventningsbarometerets 30 år lange historie har det aldri vært så mye ønske om å spare penger. I denne forbindelse hoppet indikatoren fra 22,3 til 30,5, melder Finans Norge.
Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå at stigende priser og renter gjennom året gjør at husholdningene i gjennomsnitt har 18 000 kroner mindre å leve av. Merutgiften på 27.000 kroner fordeler seg omtrent slik:
- Økte rentekostnader: ca 8000 kr
- Merkostnader for strøm: ca kr 3.700,-
- Økning i drivstoffutgifter: ca 2800 kr
- For store matutgifter: ca 1700 kr
- Ellers tilleggskostnad: ca 11.000 kr.
Inntektene øker også med 9.000 kroner i år. Dette skyldes økning i lønn og pensjoner, økte renteinntekter og lavere skatt (på grunn av økte rentekostnader). – Det betyr at inntekten etter skatt som en gjennomsnittlig husholdning forventet for 2022 har falt med 18.000 kroner på grunn av stigende priser og renter, sier Thor Olav Thoresen i SSB.
Relaterer vi merutgiftene til husholdningenes inntekt etter skatt (disponibel inntekt), taper lavinntektshusholdninger litt mer enn andre husholdninger. Enslige forsørgere og par med barn ble også tyngre belastet av merutgiftene enn gjennomsnittshusholdningen. Reduksjonen i disponibel inntekt er henholdsvis 3,5 og 3,1 %, mot 2,7 % for alle husholdningstyper i gjennomsnitt. – Hovedårsaken til at mange barnefamilier opplever økningen i utgiftene litt mer enn andre, er økningen i rentekostnadene. Mange barnefamilier er i startfasen med høye boliglån, sier Thoresen.
Ser vi tvert på endringene målt i absolutte kroner, er forbruksøkningen til høyinntektshusholdninger mye større. Dette skyldes i hovedsak at høyinntektshusholdninger i snitt tar opp flere lån og dermed opplever en betydelig økning i rentekostnadene på grunn av renteoppgangen.
Elektrisitetsutgiftene har utviklet seg mye mer for husholdninger sør i landet enn for husholdninger i nord. Tatt i betraktning husholdninger i sørlig og nordlig elektrisitetssone hver for seg, er det relativt stor forskjell i beregnet økning i nettoutgifter (landsgjennomsnitt på 18 000). I gjennomsnitt anslår beregningene en netto økning i husholdningenes utgifter i de sørlige strømområdene på rundt 20 000 kroner og en netto økning i husholdningenes utgifter i de nordlige strømområdene på 14 000 kroner.
Under arrangementet om sosialt samhold i krisetider initiert av Norge 11. november i de nordiske ambassadene i Berlin, redegjorde ambassadør Torgeir Larsen for dagens utvikling i strømprisene i Norge. De er for tiden det mest diskuterte temaet. Sør i landet har prisene økt med 300 % i enkelte tilfeller. På daglig basis var strømprisene i Norge tre ganger høyere enn i EU. Utviklingen av strømprisene har blitt et politisk spørsmål, og det er vanskelig for politikere å finne svar fordi politikk ikke har noen innflytelse på været, hovedsakelig på grunn av en alvorlig tørke i Norge i år som resulterte i høye priser. Politikerne må nå finne måter å støtte husholdningene økonomisk på. Noen tiltak er allerede satt i verk.
Ambassadører fra andre nordiske land ser også høy inflasjon som en politisk utfordring. I tillegg sysselsetter klimaendringene nordlendinger. På Island står, ifølge ambassadør María Erla Marelsdóttir, likestilling i sentrum av den offentlige debatten. Det er viktig at selv i disse krisetider ikke tapes av syne spørsmål rundt lønnsforskjellene mellom kjønnene. Den finske ambassadøren Anne Sipiläinen sa at det finske folket har stor tillit til regjeringen og myndighetene. Russlands invasjon av Ukraina har økt tilliten til myndighetene ytterligere. Inntil det russiske angrepet var det bare 20-25 % av finnene som gikk inn for NATO-medlemskap, men i mai i år var det 80 %.
Sverige tar over formannskapet i EUs råd 1. januar 2023. Sakene som Sverige har på agendaen for sitt formannskap vil være lik de i år, forklarer ambassadør Per Thöresson: energi, inflasjon , støtte til Ukraina , klimaendringer, sikkerhet og rettssikkerhet. Han er spesielt stolt over at 85 % av svenskene går inn for økt støtte til Ukraina. I EU er det 60 %.
For Danmark ser ambassadør Susanne Hyldelund tre ulike bølger som har hatt en betydelig innvirkning på samfunnet: Globalisering på 1990-tallet, migrasjon fra 2000 og i dag ulikheten mellom by og bygd. Utfordringen nå er å løse problemene uten å tillate polarisering.
Den 15. november varslet den norske regjeringen at den vil utvikle en nasjonal livskvalitetsstrategi. Rammene og føringene for arbeidet med strategien skal være en del av Folkehelsemeldingen, en rapport som skal produseres til våren. Regjeringens livskvalitetsstrategi lanseres derfor etter behandling av helsemeldingen til Stortinget, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Faktorer som helse, sosiale relasjoner, arbeids- eller studentmiljø, levekår og opplevelse av sosiale forhold bør inkluderes i måling av livskvalitet.
Stadig flere land bruker befolkningens livskvalitet som et tilleggskriterium for sosial utvikling. I 2019 var New Zealand det første landet i verden til å lansere et «Velferdsbudsjett», et nasjonalt budsjett rettet mot å forbedre livskvaliteten til befolkningen. Skottland, Island, Finland og Wales følger i New Zealands fotspor i overgangen til en «velferdsøkonomi». I Norden er spesielt Island i ferd med å bli et «trivselssamfunn».
