I et intervju sendt lørdag på TV-kanalen TF1, tatt opp under besøket av eieren av Elysee-palasset i USA i forrige uke, sa Macron at Europa burde være klar for fremtidens sikkerhetsarkitektur og tenke på hvordan man kan «gi Russland garanterer den dagen det kommer tilbake til forhandlingsbordet.»

«Jeg er ikke enig i at Moskva gir sikkerhetsgarantier», innrømmet den finske presidenten overfor journalister kort før møtestart, som også understreket at det var Europa som var i fare.

Niiniste påpekte overfor journalister at siden forrige møte har situasjonen endret seg dramatisk og det er klart at krigen i Ukraina fortsetter.

På dagens møte ønsker Nīniste å diskutere fremtidig samarbeid, det vil si samarbeid på alle områder, spesielt NATO.

«Tidene har endret seg. Nå må vi tenke på helt forskjellige samarbeidsretninger. I alle deler av Europa er de viktigste problemene forskjellige. I de baltiske landene er det smertefulle problemer, men i nord – forskjellige. Helt andre problemstillinger er vurderes andre steder i Europa. Men etter min mening er hovedsaken å lytte til hverandre, finne en middelvei og, uansett hva som skjer, samarbeide tettere», sa den finske presidenten.

I en kommentar til Macrons uttalelser sa Litauens president Gitans Nausėdas til journalister at Russland kan motta garantier når det trekker troppene sine fra Ukraina og blir et normalt, sivilisert land. «Vi ser nå at det trengs sikkerhetsgarantier for oss og for Ukraina,» sa Nauseda.

Den litauiske presidenten minnet om at Ukraina bombarderes med missiler hver dag og at det er et land som gjennomfører en utenkelig politikk i det 21. århundre, nemlig å invadere et suverent europeisk land.

Nausėda understreket også at det nå er viktig å gjennomføre forpliktelsene som ble uttrykt på toppmøtet i Madrid. Det er også viktig at Finland og Sverige blir med i NATO så snart som mulig, og det ville være bra om dette skjer før NATO-toppmøtet som er planlagt til neste sommer i Vilnius.

Sveriges statsminister Ulf Kristerson indikerte også i sin korte kommentar til journalister at Russland ikke burde gis garantier og minnet om at Vesten ikke hadde invadert nabolandet. Samtidig trøster Kristerson med at Europa har vært forent mot Russland siden krigen startet.

Den svenske statsministeren er heller ikke i tvil om at Sverige vil slutte seg til NATO i nær fremtid og styrke sikkerheten i regionen.

Den latviske statsministeren Krišjānis Kariņš (JV) sa at ingen lenger har noen illusjoner om at den eneste reelle trusselen mot sikkerheten i regionen er Russland, og at vi må gjøre alt i vår makt for å støtte Ukraina på dette tidspunktet, og gjøre det «så lenge og med det nødvendige beløpet».

– Vi må unngå å snakke for tidlig om en slags fredsprosess i Ukraina, en fredsprosess som Russland kan bruke til å omgruppere og angripe Ukraina enda mer voldsomt, sa Kariņš.

Den latviske statsministeren understreket også betydningen av JEF for å styrke sikkerheten. «JEF er veldig viktig – som en av NATOs «samarbeidspartnere», kan du si,» la Kariņš til.

Som nevnt, statsminister Krišjānis Kariņš (JV), Storbritannias statsminister Rishi Sunaks, Danmarks visestatsminister, forsvarsminister Jakobs Elemans-Jensen, Estlands statsminister Kaja Kallas, Islands statsminister Katrīna Jakobsdottir, president i Litauen Gitans Nausėdas, forsvarsminister i Nederland, deltar på møtet mellom Joint Response Force-landene Kaisa Olongren, Norges statsminister Jūnas Gaars Stere, Finlands president Sauli Nīniste og Sveriges statsminister Ulf Kristerson.

Møtet undersøker Russlands angrepskrig i Ukraina og de resulterende endringene i sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren, Østersjøen og Nord-regionen, med særlig vekt på samarbeid mellom land for å yte ytterligere bistand til Ukraina i kampen mot angriperen og tiltak for å forbedre det regionale sikkerhetsmiljøet.