Ifølge ham har den nye presidenten all interesse i å bevare denne skogen på flere millioner km², som allerede er kuttet med mer enn 20 % av overflaten, for å sette landet tilbake på sporet med målene for COP21, men også for å skaffe økonomisk og sikre tilliten til urbefolkningen, som stemte på ham under valget. «Han er ikke lidenskapelig opptatt av økologi, men han er et politisk dyr, han forsto hva denne saken kunne tjene ham for»bemerker Hervé Théry.
Spesielt siden det ikke er veldig komplisert å markere avstanden med forgjengeren. Under de fire årene med Jair Bolsonaros mandat, har forsvinningen av hektar urskog økt med 75 % sammenlignet med det foregående tiåret. «Flere hundre forbudte plantevernmidler tillatt, inkludert noen svært farlige, skogbranner ble startet for enhver pris for å gjenvinne land for soyaplaner»beskriver spesialisten.
Statsoverhodet arbeidet også for å trekke tilbake makten til etterforskning og undertrykkelse av rydninger som Lula hadde tildelt før ham til det brasilianske instituttet for miljø og fornybare naturressurser. «Han kunne ikke endre miljølovgivningen (…), men han lot det skje», forklarer på LCI, i videoen øverst i artikkelen, François-Michel Le Tourneau, geograf forskningsdirektør ved CNRS og spesialist i Amazonas. Som et resultat blir nesten alle miljøbøter foreløpig ikke betalt. Det er derfor opp til hans etterfølger å skru til skruen.
For å gjøre dette vil han ikke ha hendene helt frie. Pressgruppen Bancada ruralista, som samler aktører fra den landlige verden, er fortsatt mektig. Men det brasilianske parlamentet er 60 % dominert av Centrão, sentrumspartier uten noen reell definert ideologisk linje, klare til å stille opp for presidentskapet. Når det gjelder de bolsonaristiske guvernørene, vil de sannsynligvis ikke hindre det heller, «vant til å forhandle med den føderale makten fordi de er avhengige av sine subsidier»legger François-Michel Le Tourneau til.
