energiindustrien
30. august 2022
Av Catherine Otzen
Kappløpet om gass som ikke kommer fra Russland har blusset opp i Europa. Storbritannia ønsker å forhandle en megaavtale med Norge over 15 år. Mottoet: Gi oss dyr gass til en lavere kostnad nå, vi garanterer stabile priser selv om gassen blir billigere igjen om noen år.
Norge og dets selskaper har i dag egne problemer i Europa. I Slovakia er det norske råvarekonsernet Norsk Hydro truet med arbeidskonflikt. I byen Žiar nad Hronom, som ligger i sentrum av landet, stoppes produksjonen av primæraluminium. Ifølge Norsk Hydro er energikrevende produksjon ikke lenger bærekraftig gitt fortsatt økning i energiprisene. Ola Sæter, som er ansvarlig for global primæraluminiumproduksjon i Norsk Hydro og i Slovakia styreleder i lokale selskaper, er fremfor alt kritisk til Slovakias energipolitikk. Landet har ikke gjort nok for å begrense CO2– håndheve erstatningen i Brussel. Dette er hovedårsaken til at Hydro har lagt ned produksjonen av primæraluminium.
Tilsynelatende er det knapt noen som legger merke til at hovedaksjonæren Hydro kunne ha kommet med uttalelser i Brussel selv. I august økte Hydro-konsernet igjen utbyttet til offentlige og private aksjonærer. Hilde Merete Aasheim, administrerende direktør i Norsk Hydro, hyllet «rekordresultatene» og har gleden av å annonsere et aksjetilbakekjøpsprogram verdt 2 milliarder kroner (norske kroner) tilsvarende cirka 205 millioner euro.
Politikerne ønsker å koble fra strøm- og gassprisene
Situasjonen i Storbritannia er veldig annerledes enn i Norge. I oktober øker prisen en gjennomsnittlig husholdning i Storbritannia betaler hvert år for elektrisitet og gass med 80 %, fra 1.971 pund til 3.549 pund. Ofgem, den britiske gass- og elektrisitetsregulatoren, har utstedt en massiv advarsel om at den årlige prisen vil stige til 6600 pund neste vår. For øyeblikket tilsvarer £1 omtrent €1,17. Jonathan Brearley, administrerende direktør i Ofgem, jobber for tiden med industri, forbrukergrupper og regulatorer for å hjelpe den fremtidige britiske statsministeren med å finne en vei ut av gasskrisen. Keith Anderson, administrerende direktør i Scottishpower, en av de seks store, kom med sine egne forslag, sammen med andre figurer fra den britiske energiindustrien.
Også EU vurderer dette intenst. I Tyskland går karusellen rundt gasstillegget og ulike avlastningspakker. Tinne Van der Straeten, Belgias energiminister, ber om at koblingen mellom strøm- og gassprisene i EU brytes. Østerrikes forbundskansler Karl Nehammer krever et europeisk oppgjør. I går lovet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen akkurat det da hun annonserte en gjennomgang av det europeiske elektrisitetsmarkedet det kommende året. Men det kan også være annerledes.