Fra 1. januar neste år blir Den norske kirke offisielt skilt fra staten, selv om de to vil opprettholde et nært forhold. Vedtaket, som ble foreslått av Stortinget for åtte år siden, vil innebære at 1250 prester og biskoper ikke lenger skal være statlige embetsmenn oppnevnt av kongen, mens Den norske kirke ikke lenger skal være en institusjon under Staten.

Mest lest

Ved god helse

7 matvarer du aldri bør spise etter utløpsdatoen

En cocktail

«En jobb Komme ut av kontroll!» Kjente personligheter spøker med den krydrede underholdningen til formannen i Jelgava fylkeskommune

VIDEO. Det var en skyting i et konserthus i Russland – hundrevis såret, minst 40 døde

Les andre artikler

«Vi opplever den største organisatoriske endringen siden reformasjonen,» innrømmet Jens Peter Junsen, president i Kirkens nasjonale råd. «Endringene vil skape et klart skille mellom stat og kirke,» la han til.

Noen mener imidlertid at skillet verken er klart eller åpenbart: «Vi kommer ikke til et reelt skille. Denne gangen har Stortinget målt en del av veien, men ikke nok, understreket Kristina Miele, generalsekretær i Norsk Humanistforbund. Hun og andre peker på ordlyden som gjorde det mulig for parlamentsmedlemmer å komme til et kompromiss for åtte år siden: Den norske kirke».

Lovforslaget som ble vedtatt av lovgiveren endret i stor grad statens grunnlov. Setningen om at «den evangelisk-lutherske religion vil forbli statens offentlige religion» ble slettet. I stedet står det at «Den norske kirke, Den evangelisk-lutherske kirke, skal forbli den norske folkekirken og støttes som sådan av staten».

– Så lenge Grunnloven sier at Den norske kirke er Den norske folkekirke og staten skal støtte den, vil vi alltid ha en statskirke, understreket Miele. Hun synes begrepet «nasjonalkirke» er urovekkende fordi det konstitusjonelt binder nordmenn til en bestemt tro.

«Det er på en eller annen måte verre enn å knytte en bestemt religion til staten,» sa Miele.
Begrepet «folkekirke» har skapt bekymring også innenfor Den norske kirke selv.

«Da vi hadde en statskirke, dreide debatten seg om hvorvidt vi hadde en kirke der alt var bestemt av staten. Debatten med folkekirken er om det er kirkens medlemmer som skal bestemme alt, forklarte Junsen og la til at kirkens bibelske grunnlag ikke uten videre kan stemmes over.

Pols Ketils Botvar, forsker ved Institutt for kirke-, religions- og verdenssynsforskning (KIFO), påpeker at flere forhold tilsier bevaring av Statskirken. Han viser til uttrykket «folkekirke» i grunnloven, samt at finansieringen av Den norske kirke nesten utelukkende kommer fra staten og at lovene gir visse vilkår for denne kirken, i I tillegg er det ansvarlig for å organisere begravelser over det meste av landet. «Men kirken er nå en uavhengig juridisk enhet,» la han til.

Mīle understreket på sin side at organisasjonen hun representerer vil fortsette å kjempe for en fullstendig og utvetydig separasjon av kirke og stat.

«Tiden er åpenbart ikke inne ennå. De viktigste politiske partiene virker veldig bekymret for dette. Jeg kan imidlertid ikke forestille meg at dagens situasjon vil fortsette i 20 år,» la hun til.

Temaer