Līva Staķava: Hvordan gjøre et måltid i barnehagen til en lærerik prosess?

Frode Selvag: Å bruke mat og tilberedningsprosessen som en pedagogisk plattform er konseptet med «Dibber-måltidet».

Dette betyr at ved å tilberede og spise et måltid, utforsker barn, får ny kunnskap og lærer om sunn mat, bærekraft og matens opprinnelse. Men det handler ikke bare om hva som er på tallerkenen, men også handlingene som foregår rundt maten. For eksempel,

matlaging involverer også kjemiske reaksjoner og er noe interessant å inkludere som en pedagogisk aktivitet. Vi prøver å bruke måltidet som en fin mulighet for barns utvikling.

Som en del av «Dibbermåltidet» deltar også barn i matlagingen, for eksempel når de tilbereder suppe, kan de skrelle og kutte grønnsaker.

Fortell oss om førskoler i Norge. Hvordan skiller de seg fra latviske førskoler?

Norge har de siste 20 årene lagt vekt på at alle norske barn har mulighet til å gå i barnehage. I dag går rundt 93 % av norske barn i barnehage.

I tillegg var disse årene et enormt utviklingsstadium i førskoleopplæringen, for nå bruker vi mye mer pedagogiske aktiviteter enn før, men det er fortsatt fokus på lek, spill.

Det er viktig å nevne at norske barnehager har en veldig flat organisasjonsstruktur.

Når det gjelder mat og organisering er det påbudt i norske barnehager, men det kan også skje at barn tar med egen niste i boks om morgenen, og så settes den på bordet ved middagstid.

Men mange førskoler pakker selvfølgelig maten selv, og i Norge er strukturen så flat at

vi har ikke kokker som gjør dette – det kan være en lærer, en lærerassistent, en leder osv.

I Latvia er det en mer systematisk tilnærming til hvem som gjør hva, og det er kokker i barnehager som tilbereder måltider.

Det finnes også et bredt utvalg av kjøkken tilgjengelig i Norge. Kjøkkenene våre er veldig små – jeg er veldig overrasket over hvor mulig det er å tilberede alle måltidene på disse små kjøkkenene. Det finnes også barnehager som tilbereder hvert måltid ute, i naturen, i skogen eller ved sjøen.

Hvordan lære barn å spise sunt?

Vi vet godt at det er et globalt problem med usunne matvaner, fedme. Det er en av de største truslene mot menneskeheten i dag. Vi spiser til vi er syke.

Så for å prøve å gjøre noe for å forhindre det og sørge for at barna vet hvordan de skal ta sunne matvalg, må vi lære dem om sunn mat. Og det kan være mange ting. Vi baserer alt vi gjør på retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). De bestemmer for eksempel hvilke kilder til fett, proteiner, karbohydrater som skal velges, og så prøver vi å ta de riktige valgene når vi utvikler menyer, slik at også barna kan lære av dem.

Selvfølgelig, i denne alderen kan du ikke snakke om ernæring i dybden med barn, men

du kan forklare dem at hvis du spiser et eple, vil det sitte lenger i kroppen som noe som fyller magen, enn om du for eksempel spiser en sjokoladeplate.

En sjokoladeplate vil umiddelbart gi kroppen sukker, du vil være glad i omtrent 15 minutter, deretter vil blodsukkernivået begynne å synke.

Det er viktig å lære barn om blodsukker fordi vi står overfor et stort sukkerproblem akkurat nå. Da jeg var liten hadde vi en dag i uken i Norge hvor vi fikk lov til noe søtt, som sjokolade eller brus, og det var lørdag. Nå er lørdag hver dag. Og jeg tror det er noe vi må understreke overfor foreldrene og sørge for at de ikke lar lørdag bli en vanlig dag slik den er nå. Det er ikke lenger en spesiell dag og det totale sukkerforbruket for uken er for høyt.

I tillegg slår WHO fast at vi bør spise mindre bearbeidet mat og fokusere mer på mat som vi vet opprinnelsen til, som er hjemmelaget eller laget fra bunnen av. Og apropos det,

Latvia er faktisk et veldig godt eksempel, for når jeg ser på barnehagemenyene dine, er jeg glad for at de i Latvia holder seg til den tradisjonelle måten å lage mat på, uten å inkludere moderne matvarer som har blitt transformert.

Jeg ble en gang intervjuet i Latvia om hvordan Latvia kunne endre menyene til førskoleutdanningsinstitusjoner for å gjøre dem mer moderne. Jeg sa du skulle holde deg til det du allerede har. Du kan selvfølgelig også legge til noe moderne, men jeg synes basen bør forbli tradisjonell, for det er virkelig en sunn og bærekraftig mat.

Er det førskolebarns eller foreldres ansvar å undervise i sunn mat?

Begge, begge, det er en kombinasjon. Jeg synes foreldre burde være mer involvert med oss ​​i denne saken.

Barnehagemenyer er underlagt svært strenge retningslinjer, noe som er veldig positivt i Latvia, da de er regulert av myndighetsbestemmelser.

Norge har også retningslinjer å følge, men det har vi ingen kontroll på. Derfor tror jeg at Latvia i så måte ligger minst fem eller ti år foran Norge.

For hvis landet har retningslinjer for sunt kosthold, bør du følge dem, slik du gjør i Latvia. Du har aktivt tatt opp problemet med salt i et måltid, og det er fantastisk. Norske retningslinjer sier å bruke mindre salt, det gis forslag om å bruke mer sitronsaft og mer urter for å gi smak til mat, men dette er ikke kontrollert, det er kun «en retningslinje. Og jeg synes kontrollene du har i Latvia er en veldig god ting. Jeg ville vært glad om vi hadde det samme i Norge.

Jeg synes hvert barn som forlater barnehagen vår bør vite at ingrediensene er synlige på emballasjen til hvert produkt. De må forstå at ingrediensen som er oppført først er den mest tilstedeværende i produktet og ingrediensen som er oppført sist er minst. Hvis barn forstår dette, hvis de kommer over en ingrediens de ikke er kjent med, bør de spørre seg selv om de bør spise det produktet.

Det er viktig å lære barn å være mer interessert i hvor maten kommer fra, slik at de kan ta mer bærekraftige valg om det. Sunn mat og bærekraft går hånd i hånd, for det som er sunt vokser i vårt nærmiljø.

Videre, når vi snakker om bærekraft, er en viktig ting som vi, «Dibber», nylig har introdusert i Latvia, matsvinnrapporten. Barn registrerer mengden matavfall som produseres daglig, og avdekker et av de største bærekraftsproblemene. På denne måten gir vi dem også kunnskap å gi videre til romkameratene: «Nei, det kan du ikke kaste, du må spise det.» De lærer også å bare legge på tallerkenen det de kan spise.

Hva om du involverte barn i matlagingsprosessen? Hvor viktig er dette?

Å få barn med på matlaging er en fantastisk ting. Dette lar dem utvikle mange nyttige ferdigheter i livet: samarbeide med andre mennesker, jobbe i et team, finne sin rolle og oppgave, ta ansvar, hjelpe; de lærer at mat ikke dukker opp av seg selv, at energi må investeres i tilberedningen.

I tillegg kan det å tilberede måltider sammen oppmuntre barn som pleier å være kresne til å prøve ny mat fordi de da blir medforfattere. Hvis et barn er med på matlagingen, vil det også ønske at de andre barna skal smake på det han har tilberedt, for det vil han være stolt av. Og den tilliten tror jeg er så viktig.

Mens de lager mat, lærer barna også at det er mange forskjellige roller å spille på kjøkkenet. Det kan være å tilberede et måltid, servere det, rydde opp etter deg selv, kanskje skrive et dikt eller en sang, finne tre fakta om maten du har laget.

Når vi designer nye barnehager i Norge, lager vi undervisningskjøkken hvor barnet kan heve seg litt og lage mat på samme nivå som en kokk eller en lærer.

For tiden er det mye snakk om kunstig intelligens verktøy, de spiller en stadig viktigere rolle i vårt daglige liv. Ser du hvordan kunstig intelligens kan brukes til å lage mat med barn?

Etter min mening er det en god idé å involvere kunstig intelligens i matlaging med barn, men da er det nødvendig å sørge for at fakta fra kunstig intelligens ikke påvirkes av ulike store matvareselskaper, som De ikke fremmer usunn mat.

I tillegg må vi lære å bruke den riktig, for ofte når vi ber kunstig intelligens om en oppskrift, går vi ikke inn på detaljene om hvordan vi vil at den spesielle retten skal tilberedes, hvilke ingredienser den må inneholde, så kunstig intelligens kan for eksempel foreslå hva slags matreklame for bedriftens ferdiglagde suppe. Derfor tror jeg det vil være svært viktig å avklare dine ønsker i denne saken.

Kunstig intelligens er liksom neste generasjon Google, og det er en flott ting å bruke når du lager mat med barn. Den kan for eksempel brukes til å søke etter ulike opplysninger om produkter eller ferdigmat.