I år dro alle som kunne til Europa. Til og med den anerkjente investoren Ray Dalio satset mot det. Så langt ser det imidlertid ut til at Europa er i stand til å møte og håndtere de store utfordringene.
Ved første øyekast kan det se ut til at Europa har oppnådd noe som inntil nylig virket umulig. Den har redusert sin avhengighet av russisk gass til bare 10 %, et stort fall fra førkrigstiden på 45 %. Europa er i ferd med å erstatte russisk gass, hovedsakelig takket være LNG, hvis import økte med 68 % år-til-år mellom mars og september.
Samtidig hadde ikke Europa engang infrastrukturen til å forgasse en slik mengde flytende gass i fjor. Selv med det slo hun tilbake og fylte de europeiske tankene nesten 100%. Og takket være betydelige besparelser, sammenlignet med gjennomsnittet for de tre foregående årene, konsumerte europeere i oktober en fjerdedel gass mindreDet synes som Europa kan klare denne vinteren.
Å gjenta scenariet i år og neste år vil imidlertid ikke være mulig. Den største restriksjonen på import av russisk gass fant sted bare om sommeren. På slutten av den var tankene allerede 80 % fulle eller mer i henhold til den europeiske planen. Å fylle dem neste år uten gass fra Russland vil imidlertid være mye vanskeligere.
En midlertidig innsats på LNG
Allerede i år er LNG-gjenforgasningskapasiteten økt med 18 milliarder kubikkmeter (bcm) per år i Tyskland, Italia, Polen, Nederland og Finland, og prosjekter med en total kapasitet på Ytterligere 50 bcm forventes ferdigstilt neste år. Men dette er ikke sammenlignbart med de 150 milliarder kubikkmeterne med førkrigsgass fra Russland. Sammen med økende tilførsel fra andre gassrørledninger, spesielt fra Norge, og fortsatte besparelser, situasjonen vil være overkommelig neste vinter, men det blir mer spennende enn i år.
Til tross for frysing har Tsjekkia nest største gassreserver på ni år, sier Síkela
Til tross for forrige ukes nedkjøling, er Tsjekkias gassreserver så langt de nest høyeste siden 2014. Det sa industri- og handelsminister Jozef Síkela (for STAN) på Twitter. Staten prøver å redusere gassforbruket på grunn av forsyningsproblemer knyttet til Russlands militære invasjon av Ukraina. Regjeringen har som mål å spare 15 % av gassen denne vinteren, eller 800 millioner kubikkmeter. Så langt er over 180 millioner kubikkmeter spart.
Selvfølgelig var og vil en slik dramatisk fylling av lagringstanker være forbundet med høye kostnader, i august nådde gassprisene et astronomisk beløp på 350 euro per megawattime, multipler av de siste årene. Med så høye priser, Det begynte å dukke opp teser om at Europa ville bli lite konkurransedyktig og avindustrialisering kunne skje. Enkelt sagt ville alle de store industribedriftene flyttet for å finne billigere energier.
Europa vil ha et sterkt insentiv til å bygge infrastruktur fra andre land enn Russland, ettersom rørgass alltid vil være billigere enn LNG. Prosessen med å gjøre gassen flytende, laste den på et skip og forgasse den er mye mindre effektiv og også mye dyrere.
Gratulerer til Fiala et al. Gassavtale nok en suksess for det tsjekkiske presidentskapet, skriver Financial Times
En annen suksess for det tsjekkiske presidentskapet i EU i dag er forhandlingene om betingelsene for nødreduksjon av gassprisene, ifølge Financial Times. Ifølge avisen klarte de tsjekkiske forhandlerne å avslutte det svært aktive arbeidet de siste månedene med en avtale om takprisen. Ifølge EU-kommissær for energi Kadri Simsonová har tsjekkerne, i spissen for 27 land, måttet møte et enestående antall utfordringer.
På vei mot et mer effektivt Europa
Når det gjelder prisen på LNG, vil den normalisere seg over hele verden. Gass i Europa bør ikke koste 5 ganger mer enn i USA. Hvorfor? LNG er en global vare og økt etterspørsel vil bety høyere priser for alle rundt om i verden. Amerikanske produsenter vil rett og slett ikke ønske å selge billig gass til USA når det er en mulighet til å selge den fem ganger så mye til Europa. Prisene vil også stige for Asia, som er avhengig av LNG og vil konkurrere med Europa. Det vil alltid være prisforskjeller mellom kontinenter, men Europa må ikke betale multipler sammenlignet med resten av verden.
Et annet argument mot Europa er avhengigheten av importerte råvarer for energiproduksjon. Denne ulempen er imidlertid ikke bekreftet over hele verden, blant de høyytende industrilandene inkluderer vi for eksempel Japan, Sør-Korea eller Taiwan, som er ressurssvake land og må importere de fleste av dem, men berikes ved å fokusere på høy verdi- lagt til aktiviteter og lære å bruke ressurser effektivt.
Samtidig ser det ut til at for eksempel tyske industribedrifter lærte veldig raskt å håndtere gass effektivt og i dag bruker den mye mindre uten å redusere produksjonen drastisk. I en undersøkelse fra det økonomiske instituttet Ifo sier rundt 75 % av de tyske selskapene at de reduserer gassforbruket uten å måtte kutte produksjonen, og 40 % av dem sier at de kan redusere gassforbruket ytterligere. Dette gjelder selvsagt ikke alle bedrifter – bedrifter som driver med produksjon av kjemikalier, stålverk o.l. lider betydelig, og hele den europeiske økonomien vil senere lide med dem.
Jeg synes virkelig ikke det hele er rosenrødt Situasjonen i årene som kommer vil ikke være lett, men samtidig er den ikke katastrofal, slik det kan fremstå i media. Hvis europeerne gjør alt de kan, kan Europa komme ut av dagens situasjon mer effektivt og mer konkurransedyktig.
Les alt om den europeiske energikrisen her
Til slutt enighet i EU om gasspristak. Det blir mindre enn det Brussel ønsket
Landene i Den europeiske union ble i dag, etter flere uker med forhandlinger, enige om parametrene for nødreduksjon av gassprisene i tilfelle de skulle øke betydelig. Dette ble annonsert av det tsjekkiske formannskapet i EUs råd. Hans kompromissforslag ble støttet av et stort flertall av land, inkludert Tyskland, som lenge hadde motsatt seg det. Unionens avgjørelse gjorde Kreml sint.
