Han hevdet å være brasiliansk, men han snakket ikke portugisisk. Han hevdet å være akademiker – altså medlem av et yrke som ikke akkurat varslet av rikdom – men han skal ha betalt for oppholdet ved Universitetet i Tromsø i Norge, utenfor sirkelen polarpolar. Og han vurderte til og med å utvide den.

Han snakket aldri om forskningen sin. Men han var alltid behjelpelig når noen trengte hjelp, for eksempel å tilby å gjøre om hjemmesiden til Senter for fredsstudier, hvor han jobbet.

Noen ting, spesielt når du tenker tilbake på historien om mannen som kalte seg José Assis Giammaria, virker bare mistenkelige. I slutten av oktober kom Norsk sikkerhetspoliti (PST) til kontoret hans med en ransakingsordre. Og så kunngjorde hun at hun hadde beholdt ham.

I virkeligheten var det en russisk spion ved navn Mikhail Mikushin. Vi skrev om saken i av denne artikkelen.

«Denne avsløringen sendte rystelser gjennom campus. Jeg begynte å se spioner overalt,» sa hun senere. dagbok New York Times (NYT) Marcela Douglas, som leder Center for Peace Studies, som studerer sikkerhet og konflikt. Hun opplever ikke lignende følelser alene.

Ettersom krigen i Ukraina trekker ut og Moskvas isolasjon øker, bekymrer mange europeiske stater at et desperat Kreml bruker sine åpne samfunn til å forfølge sine forsøk på spionasje, sabotasje og infiltrasjon. Ifølge NYT kan Russland finne ut hvor langt det kan gå i tilfelle en større konflikt med Vesten.

Norge kan ha større grunn til bekymring enn de fleste, ifølge avisen. Nå som vestlige sanksjoner har avskåret Europa fra russisk fossilt brensel på en enestående måte, er det nordiske landet det europeiske kontinentets største leverandør av olje og gass.

Siden september, da eksplosjoner ødela Nord Stream-gassrørledningene mellom Russland og Tyskland, har Norges rolle blitt enda mer grunnleggende.

Bekymringen vokste i Oslo etter at en drone i militærstil ble oppdaget over en oljerigg i Nordsjøen i september. Snart ble det flere droneobservasjoner over olje- og gassanlegg og et kraftverk.

I oktober stengte myndighetene Bergen lufthavn, som ligger i nærheten av landets største marinebase, etter at det ble oppdaget droner i området.

Nordmennene begynte da å reflektere over andre hendelser som skjedde i begynnelsen av året. I januar ble for eksempel en undersjøisk kabel som sendte satellittbilder for vestlige romfartsorganisasjoner skadet. Den gang ble det antatt at det dreide seg om en ulykke, men det antas nå at sabotasje også kan ha vært involvert i denne saken.

Ifølge NYT er spionasje vanskelig for russere å bevise. I stedet anklager norske domstoler dem for brudd på europeiske sanksjoner som forbyr russere å fly flyene. Norge tolker nå reglene slik at de også gjelder russere som bruker droner.

I midten av oktober ble syv russere arrestert for å fly droner og fire av dem ble stilt for retten. To av dem ble funnet skyldige og dømt til 90 og 120 dagers fengsel.

Blant de arresterte er Andrej Yakunin, sønnen til Vladimir Yakunin, en mangeårig alliert av den russiske diktatoren Vladimir Putin, som den tsjekkiske presidenten Miloš Zeman også likte å møte tidligere. Yakunin Jr., som bor i Storbritannia og har britisk statsborgerskap, har tatt avstand fra den russiske invasjonen. Rettssaken hans pågår fortsatt.

Norske myndigheter arresterte Jakunin etter at yachten hans Firebird ble stoppet av norske myndigheter og spurte om han hadde en drone. Han viste dem dronen han brukte til å ta bilder av seg selv og mannskapet sitt på ski og fiske. Aktoratet ber om en straff på 120 dagers fengsel.

«Jeg er definitivt ikke en spion, selv om jeg har en hel samling av James Bond-filmer», spøkte Yakunin i et intervju etter at rettssaken startet 3. desember.

I et intervju med NYT nektet Yakunin å si om arrestasjonen hans var politisk. Han understreket imidlertid at han synes det var rart at han og tre andre menn alle var pågrepet på svært kort tid.

Yakunins forsvarere har hevdet at å straffe russere på grunnlag av deres nasjonalitet er diskriminerende og potensielt et brudd på menneskerettighetene.

Landet selv virker revet over hvordan man skal håndtere situasjonen. Dommerne i Yakunine-saken har nå bestemt seg for å frifinne ham. Påtalemyndigheten anker imidlertid. Yakunin kommer derfor tilbake til retten i Tromsø i januar. «Jeg har ikke kommet ut av det verste ennå,» sa han til journalister etter løslatelsen.

Mikushin, nevnt ovenfor, er en av tre russere som nylig ble arrestert i Europa, mistenkt for å være spioner som har flyttet inn i lokalsamfunnet for å spionere eller rekruttere på lang sikt. I juni ble en Internasjonal Straffedomstol-praktikant, som også hadde et brasiliansk pass, arrestert i Haag og siktet for å ha spionert for Russland. I slutten av november ble et russisk ektepar anklaget for spionasje overrasket under et raid i Sverige (Mer informasjon).

I Tyskland oppdaget de droner som fløy over militære installasjoner der ukrainske tropper trente, og tyske tjenestemenn mistenker sterkt at disse handlingene er arbeidet til russisk etterretning.

Kuttet sjøkabler i Frankrike eller piratangrep på drivstoffdistribusjonsnettverk i Belgia og Tyskland noen dager før den russiske invasjonen av Ukraina vakte også mistanker.

Ikke alle hendelser kan med sikkerhet tilskrives Kreml, skriver nettstedet NYT, og legger til at det ofte er vanskelig å skille berettiget årvåkenhet fra utbredt paranoia. Russland har beskrevet en rekke nylige arrestasjoner i Norge, for det meste av russiske statsborgere for flying av droner, som en form for «hysteri».