Justisdepartementet ga denne informasjonen innenfor rammen av lovutkastet som ble undersøkt av komiteen «Om avtalen mellom regjeringen i Republikken Latvia og regjeringen i Kongeriket Norge om oppsigelse av avtalen mellom regjeringen i republikken Latvia og regjeringen i Kongeriket Norge om fremme og beskyttelse av gjensidige investeringer».

I brevet gir også forsvarsminister Raivis Kronbergs informasjon om det lenge uløste problemet med snøkrabbefisket. I henhold til EU-forordningen har 11 latviske fiskefartøyer lov til å fiske snøkrabbe på Svalbards fiskefelt. Det latviske fiskefartøyet «Senator» startet fisket i disse farvannene i 2017 etter nevnte forhold, men ble stoppet av den norske kystvakten.

Norge anklaget for brudd på det interne regelverket, som forbyr snøkrabbefiske på norsk sokkel, unntatt med spesielle tillatelser gitt til norske fiskefartøy.

Angående denne saken har det latviske fiskeselskapet, eieren av fartøyet «Senator», SIA «North Star LTD» innledet flere rettssaker, for hvilke behandlingen av tvisten knyttet til beskyttelse av investeringer i Norge fortsetter inntil i dag, forklarer departement.

Siden 2017 er det ikke lenger drevet snøkrabbefiske i de aktuelle farvannene. Siden den gang har det blitt utvekslet diplomatiske notater mellom Norge og EU, hvor EU viser til avtalen som ble inngått i 1920, som også Latvia har sluttet seg til. Avtalen legger opp til like rettigheter ved bruk av naturressurser i nevnte region.

På den annen side gjorde representantene for Norge det klart i notatene som ble sendt til EU at utstedelse av konsesjoner for snøkrabbefiske på Svalbard oppfattes som en direkte trussel mot Norges territoriale suverenitet, gitt at implementering av snø. krabbefiskemuligheter i Svalbards fiskeområder kan kun skje etter samordning med Norge, ifølge statssekretæren i Forsvarsdepartementet.

«Norge har den siste tiden konsekvent iverksatt tiltak og handlinger som forverrer situasjonen for EUs fiskere, blant annet i nært samarbeid med Russland», heter det i UDs brev til kommisjonen, som også lister opp noen eksempler. Norge ble angivelig enige med aggressorlandet Russland om å fremme et felles støttet forslag på et internasjonalt møte.

Justisministeren viser til at Norge har truffet diskriminerende tiltak mot fiskere fra EUs medlemsland (ikke bare Latvia) og også har avstått deler av EU-landenes fiskekvote til Russland.

«Et stort antall EU-medlemsstater føler det negative presset som eksisterer i fiskeriforbindelsene med Norge og har tydelig uttrykt sin angst og misnøye med utviklingen av hendelsene i ulike møter.», heter det i brevet.

Statssekretæren i Forsvarsdepartementet bemerker at EU-kommissæren for miljø, maritime saker og fiskeri, Virginijs Sinkevičs, i desember uttrykte bekymring for denne situasjonen, og uttalte at EU ikke kan følge avgjørelsene til Norge, som det tar til fordel. av Russland og sammen med Russland.

Innenriksdepartementet ber utenrikskomiteen i Saeima vurdere informasjonen som er gitt og ta den i betraktning når det skal avgjøres hvilken oppfølging som skal gis til lovforslaget.

I forbindelse med «North Star LTD»-rettssaken om beskyttelse av investeringer, foreslo den tidligere landbruksministeren Kaspars Gerhards (NA) i første halvdel av desember å slå fast i lovforslaget at det trer i kraft 10. februar 2023 .

Dette var motivert for å sikre at de rettslige forholdene, herunder de som følger av den utpekte avtalen om beskyttelse av investeringer, som også gjelder i den aktuelle saken, forblir uendret under rettssaken frem til avsigelsen av dommen.

Som nevnt forventes den såkalte snøkrabbesaken å bli anmeldt av International Centre for Settlement of Investment Disputes (ICSID) innen én til tre måneder.