De siste dagene har dokumentaren blitt plukket opp av en rekke globale medier, inkludert det tyske magasinet Der Spiegel og den franske avisen Le Monde. Den amerikanske skuespilleren Ashton Kutcher, som har 18 millioner følgere, har nettopp publisert en lenke til dokumentaren på sin Facebook-profil.

Joakim Kleven, direktør for realityprogrammet Sweatshop, sa at det var ekstremt vanskelig å finne en fabrikk i Kambodsja som ville gjøre dette mulig. Fabrikken de lot oss gå til er en av de beste i landet, men selv der var alt langt fra perfekt. Det var veldig varmt der, det var ikke toalettpapir på trappene og det var nesten umulig å sitte på bordene i nærheten av maskinen. Noen ansatte fortalte at det var soldater bak dem og at de kom til å slå dem når de fylte fem, sa Kleven.

Badet er ikke flatt

I april 2014, til tross for et slikt eventyr, forlot to norske kvinner, Frida Ottesenov og Anniken Jørgensenov, akkompagnert av en ung mann Ludvig Hambro, uforsiktig sitt rike hjemland. Det første han så var gjestehuset på huset til programlederen Sokta, som jobber i en tekstilfabrikk. Badet vårt er ikke hele leiligheten hans, bemerket en nordmann etter en natt der europeeren på grunn av den trange plassen og det harde gulvet holdt seg praktisk talt våken hele natten.

Men hun har vært her hele livet. Det er huset hans, ikke tro det er så ille, han prøver å bagatellisere Fridas situasjon. Ludvig er tydeligvis ikke opprørt når Sokty handler i Mango-butikken, der skjorten koster 35 dollar. Det er VC, ikke Soktys msn. Butikken var desperat. De som lager klær bør ha nok penger til å ha råd, understreket Ludvig i den rundt ti minutter lange andre episoden av dokumentaren.

Denne episoden heter Trial by Fire og finner sted under den norske trioens første skift i det som kalles sweatshop, som på engelsk er en nedsettende betegnelse på en arbeidsplass med uakseptable forhold. Den første latteren av ens egen passivitet fører til tristhet og lidelse. Det er som vn, grusom kolobh, nak Ottesenov. Gjør aldri dette. Sitt her og gå i sirkler. Jeg har vært her i to timer, og jeg gjør det alene. Jeg er sulten, trøtt og har vondt, legger han til.

Trioens episode viser at yrkeslivet til syvende og sist ikke var den beste løsningen for den norske trioen. Produsentene vil gi rattet til sine tjenere slik at de kan mate hele TV-teamet med en dagslønn tilsvarende disse dollarene per person (ni dollar totalt).

Du vet ikke hvordan du skal klare deg på ni dollar bare av å se på TV, påpekte Ludvig etter at han og de andre nordmennene i all hast spiste en halv grønnsak og en bit kylling. Dere her har ikke pensjon å spise. Ikke la gjelden din sulte lenge. Og ingen holdes ansvarlig, la han til.

I løpet av dokumentaren endret holdningen til medlemmene i realityprogrammet seg gradvis. Mens Anniken i første episode slår fast at livet til en tekstilarbeider er ganske behagelig, fordi han har minst én jobb, kommer han i siste del tilbake til svaret, som er å sy samme søm hver dag. 14 år, og gitt arbeideren, døde moren hans av sult da Jet ammet henne.

Etter eksamen fra Mass Trap i Kambodsja, kritiserte Frida Ottesenov offentlig internasjonale motemerker som det nederlandske selskapet H&M. Jeg vil ikke, ikke kjøp for et stort merke som H&M. H&M er et stort selskap med enorm makt. Så la oss ta vårt ansvar overfor våre ansatte! » ga Ottesenov.

Hvor kommer du fra?

Selskapet, som har underleverandører i Kambodsja, takket nei til å la seg intervjue. Hun avslørte ikke noe for ham. H&M-selskapet er klar over at lønningene i land som Kambodsja, hvor klærne produseres, er svært lave. Derfor, i 2013, begynte H&M, som det første utenlandske selskapet, å implementere en spesifikk plan som skulle muliggjøre utbetaling av levelønnen gjennom vår leverandør, sa talspersonen for selskapet.

I følge kritikere har dokumentaren, som ethvert annet realityprogram, en litt oppsiktsvekkende side og bygatene trekker oppmerksomheten mot det kjekke ansiktet til en europeisk turist, men den fanger opp problemet med arbeidsmisbruk. Norske tenåringer bruker mye penger på klær, men ingen vet egentlig hvor disse klærne kommer fra. Vi ville lage en serie som skulle få norsk ungdom til å tenke, sa nett-tv-produsent Jonas Brenna til Aftenposten.