Koronapandemien, krigen i Ukraina og den påfølgende energikrisen. Det er vanskelige tider i Europa, politisk og økonomisk. Inflasjonen eksploderer, folks kjøpekraft faller og økonomien begynner å kollapse.

Så utsiktene for 2023 ser ikke gode ut. Her er Det internasjonale pengefondets økonomiske prognoser for euroland:

Det forventes derfor en resesjon i Tyskland og Italia; dette er to påfølgende perioder med sammentrekning. Resultatet er at folk kan bruke mindre og dårligere: de kan miste jobben. Du kan se nøyaktig hvordan det fungerer i denne videoen:

La oss se nærmere på situasjonen i begge land.

Tyskland: veldig avhengig av Russland

Først Tyskland, den største økonomien i Europa. Med den sterkeste forventet nedgang: -0,3 %. Nedgangen i den tyske økonomien forklares i stor grad av dens avhengighet av russisk energi. Før krigen i Ukraina kom 55 % av gassen som ble brukt fra Russland. Til sammenligning: i Nederland var dette tallet 15 %.

Våre naboer i øst prøver å redusere denne avhengigheten. Det er ingen lett oppgave. «Tyskland er også et eksportland, med Kina som en viktig handelspartner. Den kinesiske økonomien er nå også svak, så det kjøpes mindre fra utlandet. Dette hjelper ikke tyskerne,» sier ING-økonomen Bert Colijn.

Tyskland er «i stormens øye», sier Colijn. «IMF gir dårligere økonomiske prognoser for land som er avhengige av Russland eller land som lider under vanskelige finansieringsforhold.»

Italia: strenge finansieringsvilkår

Italia neste. IMF tror landet vil se en sammentrekning på -0,2 % neste år, også på grunn av landets store avhengighet av russisk energi. Dessuten har den italienske økonomien vært svak i årevis, noe som betyr at italienere betaler mer renter når de låner penger. Jo mindre tillit det er til et lands evne til å betale tilbake et lån, desto høyere rente.

Med andre ord: Italia lider under trange finansieringsvilkår. Disse betingelsene vil bare bli strengere dersom Italias økonomiske problemer forverres. Og så har landet også den nest høyeste offentlige gjelden i eurosonen.

Bør vi da være redde for forhold som de vi opplevde under den globale finanskrisen? Så virket det en stund som Italia var på randen av økonomisk avgrunn og måtte reddes ut av resten av Europa. Men svaret på det spørsmålet er nei, sier økonom Colijn. «Italia har gjort mye de siste årene for å hjelpe økonomien med å komme på topp. Totale rentekostnader er mye lavere enn for 10 år siden. De kan ta en knekk. Dessuten vil mer av 200 milliarder euro frigjøres til korona-utvinningsmidler.»

Korrespondent Anouk Boone ser også mer enn bare problemer. «Italia og Europa har fått tillit til hverandre. Italienere vet at de trenger Europa. Så statsminister Giorgia Meloni forventes ikke å skape noen problemer. store problemer med EU.»

Spenning mellom koalisjonspartnere

På den annen side er det fortsatt mye spenning på det politiske feltet. «Høyreblokken Giorgia Meloni, Matteo Salvini og Silvio Berlusconi er ikke så samlet som valgkamppolitikere har fått det til å virke. De er sterkt uenige på visse områder. Spørsmålet er hva koalisjonens styrke er.»

Og dette mens budsjettforhandlingene tradisjonelt sett starter i oktober. «Budsjettet må sendes til Brussel om to måneder,» sa Boone. «Det er absolutt av stor betydning nå og er derfor under arbeid i en helt ny regjering. Det er en sjeldenhet.»

Hvis det oppstår politisk uro, vil dette selvsagt ikke være bra for tilliten til landet og økonomien. Rentene på den offentlige gjelden i Italia stiger allerede noe og IMF presenterer derfor ikke et gunstig bilde for 2023. Korrespondent Boone kaller det «alarmerende».

Likevel understreker hun, i likhet med økonomen Colijn, at dette ikke er et italiensk eller tysk problem. Dette er noe som berører hele Europa. «Vi tror at andre land også vil oppleve sammentrekningskvartaler,» sier Colijn. «Også Nederland. Vi ser allerede at færre debetkorttransaksjoner blir utført og forbrukernes tillit er svært lav.»

Nederland: Følsom på grunn av eksport

«I tillegg er Nederland, i likhet med Tyskland, et eksportland. Dersom den økonomiske situasjonen i utlandet forverres, vil dette ha en deprimerende effekt på vår økonomiske aktivitet.» IMF forventer at den nederlandske økonomien vil vokse med 0,8 % neste år.

Frankrike: takpris i årevis

Til slutt den andre økonomien i eurosonen: Frankrike. Dette landet gjør det litt bedre enn for eksempel Tyskland og Italia, og det skyldes to forhold.

Inflasjonstallene er betydelig lavere i Frankrike, forklarer korrespondent Eveline Bijlsma. «Energiprisene har ikke økt fordi regjeringen allerede i oktober satte et pristak på elektrisitet og gass. Dette var da et svar på prisøkningen etter koronakrisen, og da krigen startet utvidet de dette tiltaket. Kostnadene så langt lagt til : 24 milliarder euro. Så gjelden har økt.»

Andre grunn: kjernekraft. «Frankrike er mye mindre avhengig av russisk energi enn andre europeiske land, fordi de har 56 atomreaktorer. Og gassen de får kommer stort sett ikke fra Russland, men fra Norge.»

Også problemer med atomkraft

«Det som er mindre heldig er at 26 reaktorer ikke brukes på grunn av arbeid. Mange franske atomkraftverk er nedslitte», forklarer Bijlsma. Økonom Colijn legger til: «På grunn av tørken i fjor sommer kunne reaktorene avkjøles mindre og produksjonen var derfor noe skuffende. Vi tror Frankrike vil gjøre det bedre enn Tyskland i tiden fremover, men etter hvert vil de nok også møte en sammentrekning.

Og så det ser ikke veldig rosenrødt ut for mange europeiske land.