Karnappene til Oslo Operas studioer åpner ut mot fjorden og den massive fasaden til det splitter nye Munchmuseet. Umulig for dansere å glemme denne magnetiske figuren i norsk kunst. Og når forestillingene på prøvene er koreografiske bearbeidelser av Henrik Ibsen, regissert av Marit Moum Aune for Nasjonalballetten, kan man like gjerne si at utøverne raskt blir fanget opp i de mørke silhuettene av Munch, hans altfor bleke kvinner, hans febersvulster. «Da vi begynte å jobbe med Hedda Gabler, Jeg så Munch overalt, sier solist Silas Henriksen. Han ble veldig inspirert av Ibsen, men bare det å gå gjennom Oslos gater, lysene, husene, menneskene fikk meg til å tenke på ham og hjalp meg med å bygge karakteren min. »

Kommer vi over Ibsen og Munch overalt i Oslo, fra Grand Café, som holder forfatterplassen varm, til kirkegården, hvor stelene ser ut til å kommunisere på avstand, her er de samboere på Musée d’Orsay, i Paris. De to gigantene, ambassadører i utlandet for dette lille landet med 5 millioner innbyggere som er Norge, møtes der 22. og 23. november. Som en del av utstillingen Edvard Munch. Et dikt om liv, kjærlighet og død, institusjonen ønsker velkommen under sitt navn den norske troppen i en serie utdrag fra skuespill med tittelen Familieportretterinspirert av tre verk av Ibsen: Gengangere, Hedda Gabler og Villanden.

Fin idé at denne tilnærmingen mellom fenomener hvis verk gir gåsehud. På høyre side, analytikeren av intime hemmeligheter som løfter lokket på familiegryten og den eksploderer; på venstre hånd, maleren av redsel, av ensomhet… Mellom de to, den samme lidenskapen for sannheten om seg selv, kampen mot det ubevisste og den følelsesmessige kantringen. En beundrer av Ibsen, Munch, som var fordypet i Ibsens verden fra barndommen, produserte nesten 350 verk under påvirkning av forfatteren, inkludert et portrett og en skisse til dekor av Spøkelser er spesielt synlige i Orsay.

Ultrafysisk skriving

Å gli fra den dansede gesten til den billedlige linjen frigjør en horisont av skarpe visjoner. «De er våre mest radikale artistersier Marit Moum Aune. De deltok begge i byggingen av norsk identitet og demokrati frem til vår uavhengighet fra Sverige i 1905. De er revolusjonære, feminister før sin tid, svært realistiske, som til tross for aldersforskjellen stilte de samme spørsmålene om hvilke mennesker vi er og uten frykt å slå oss i ansiktet. »

Du har 47,31 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.