Betraktet seg selv som «Europas frelser»

Breivik var gjennomsyret av ideologien til høyreekstremisme, som rettet seg mot multikulturalisme, islam og feminisme. Breivik var overbevist om at det var hans plikt å hindre europeisk sivilisasjon i å bli et «Eurabia» dominert av islam. Han komponerte et manifest på mer enn 1500 sider der han redegjorde for motivene for sine handlinger, og hovedformålet med terrorangrepene var å trekke offentlig oppmerksomhet til dette manifestet.

Breivik i mer enn to år forberedt på angrepet, som han utførte alene. På ettermiddagen 22. juli 2011 detonerte han en minibuss lastet med eksplosiver i Oslo sentrum, Norges hovedstad, nær regjeringsbygningen. Åtte mennesker omkom i eksplosjonen.

Drepte tenåringene med en kule i hodet

Breivik reiste deretter til øya Utøya, ca. 40 km fra Oslo, hvor ungdomsseksjonen i Arbeiderpartiet holdt sommerleir. Breivik var utkledd som politimann. En gang på øya åpnet han ild mot ungdommene og ubevæpnede leirarbeidere.

Massakren varte i over en time, Breivik avfyrte minst 189 kuler. Under massakren ropte han «Dere skal dø, marxister!». Drapsmannen drepte med vilje de sårede med en kontrollkule i hodet. Breivik drepte 69 mennesker på øya, 56 av dem ble skutt i hodet.

Det var ingen steder for unge mennesker å rømme på den lille øya, så mange hoppet i vannet og prøvde å svømme vekk fra øya. De ble hjulpet av modige feriegjester og lokale innbyggere som skyndte seg for å redde de unge.

Mer enn en time etter starten på massakren nådde politiet endelig øya Uteja og Breivik overga seg uten motstand.

Ekstremisme er fortsatt blant oss

«Når du har vært gjennom noe slikt, vil du aldri bli den samme igjen. Jeg har fortsatt problemer med å sove, jeg er redd. Jeg tror jeg må leve med dette resten av livet,» Astrid Det sier Eide Hema, som overlevde massakren, til nyhetsbyrået AFP.

VIDEO: Ti år etter den blodigste massakren i norsk historie, forsøker overlevende fra Utoya-skytingen fortsatt å utfordre den høyreekstreme ideologien som drev Anders Behring Breivik til å drepe 77 uskyldige mennesker pic.twitter.com/ovYAKqDa8y

— Nyhetsbyrået AFP (@AFP) 21. juli 2021

Da var hun bare 16 år, men nå har Astrid blitt voksen og selv blitt leder for Arbeiderpartiets ungdomsavdeling.

Torsdag talte hun på en minnegudstjeneste dedikert til ofrene for tragedien.

«Dødelig rasisme og høyreekstremisme er fortsatt i live blant oss. Han bor på Internett, han bor ved bordet, han bor i mange mennesker som lytter til andre. Nå må vi en gang for alle si at vi avviser rasisme, vi avviser hat», sa Astrid i sin tale.

Statsminister Erna Solberg talte også ved markeringen og sa: «I dag minnes vi de 77 menneskene som ikke kom hjem. Terrorhandlingene 22. juli var et angrep på vårt demokrati.»

– Noen timer etter at en bombe eksploderte foran regjeringsbygningen, trodde mange radikale islamister var ansvarlige. Men den skyldige var en høyreekstremist. Han misbrukte kristne symboler, sa den norske politikeren Jens Stoltenberg, som fungerte som nordmann. statsminister i et tiår. men han er nå generalsekretær i NATO.

«Han vokste opp på gatene våre, tilhørte samme religion og hadde samme hudfarge som folk flest i dette landet. Han var en av oss. Men han er ikke en av oss som respekterer demokratiet. Han er en av dem som mener at folk har rett til å drepe for å oppnå politiske mål», avslutter Stoltenberg.

Breivik klaget over «umenneskelige forhold» i fengselet

Breivik ble dømt til 21 års fengsel etter massakren. Dette er maksimumsstraffen etter norsk lov. Loven sier imidlertid også at spesielt farlige kriminelle kan holdes i fengsel så lenge de fortsetter å utgjøre en trussel mot samfunnet. Derfor forventes 42 år gamle Breivik å sitte i fengsel til slutten av livet.

Breivik klaget over å ha blitt holdt under «umenneskelige forhold» i fengsel, da han sitter innesperret på glattcelle og kontakten med omverdenen er strengt begrenset.

Likevel er levekårene til innsatte i norske fengsler blant de beste i verden. For eksempel får Breivik tildelt en treromscelle hvor han kan se på TV, spille videospill, lese aviser og også gå på treningsstudio.

Markeringen av tragedien er også tåkete av det faktum at den norske regjeringen og de pårørende til ofrene fortsatt ikke har klart å bli enige om det mest hensiktsmessige designet for et minnesmerke som skal hedre ofrenes minne. I utgangspunktet var det planlagt å implementere ideen til den svenske kunstneren Jonas Dahlberg «Memorial Wound», som så ut som et hull gravd i fjellet. Dette prosjektet møtte imidlertid mye motstand, så regjeringen bestemte seg for å erstatte det med en annen løsning basert på 77 bronseskulpturer.

– Det er synd at Norge ti år etter terrorangrepene fortsatt ikke har opprettet et minnesmerke i nærheten av Úteja, sier Tonje Brenna, tidligere visepresident i Arbeiderpartiets ungdom.

Den beste responsen på hat er kjærlighet

Etter massakren fryktet man at Breivik hadde støttespillere som ville forsøke å gjennomføre lignende angrep i Norge og andre steder i verden, men denne typen angrep, motivert av ideologien høyreekstremisme og hat mot islam, har vært relativt lite.

22. juli 2016, nøyaktig fem år etter Breivik-massakren, i en tysk by 18-åringen ble skutt i München og drepte ni mennesker før de begikk selvmord. Det dødeligste angrepet i sitt slag skjedde i mars 2019 i New Zealand, der en australsk statsborger bevæpnet med skytevåpen stormet en moske i Christchurch og drepte mer enn 50 mennesker. Det var han også inspirert av høyreekstreme ideologi.

«Breivik er dømt, han sitter i fengsel. Men ideologien hans er der fortsatt. Derfor må vi fortsette å kjempe mot dette, og jeg tviler på at det noen gang vil komme en dag da vi kan si at vi har vunnet denne kampen, sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg.

«Breivik ville angripe et fritt, åpent og demokratisk samfunn», i et intervju med «CNN» sa Stoltenberg. «Derfor ville den beste responsen vært enda mer åpenhet, enda mer demokrati. Slik skal vi vise at han ikke vant, vi vant. Breivik viste hat, men det beste svaret på hat er kjærlighet.»