Formålet med russisk desinformasjon er å bryte EU, den reagerer ikke nok, ifølge pirat-parlamentsmedlem | iRADIO

«Den europeiske union tar grep mot russisk hybridkrigføring, men hvor effektiv den er er tvilsom», skisserer EUs tilnærming til spredning av desinformasjon og det økende antallet nettangrep fra Russland, MEP Marcel Kolaja (Pirates). I et intervju for iROZHLAS.cz-serveren kommenterer han også kontrollen av hundretusenvis av kvoter for medlemmer av Europaparlamentet, som er blokkert av medlemmer av presidentskapet. Han kalte prosedyren deres opprørende.




Samtale
Brussel

Del på Facebook




Del på Twitter


Del på LinkedIn


Å printe



Kopier URL-adressen




Forkortet adresse





Lukk




Falske nyheter, desinformasjon, illustrerende | Foto: Kajetan Sumila | Kilde: Unsplash | Unsplash-lisens

Yevgeny Prigozhin, grunnlegger av den russiske leiesoldatgruppen Wagnerians, for russisk fjernsyn erklært om det amerikanske valget: «Vi grep inn, vi blandet oss inn og vi vil blande oss inn. Det var første gang en russisk politiker offentlig innrømmet at han påvirket en annen stats indre anliggender. Overrasker en slik uttalelse deg på noen måte?
Det er ikke så overraskende for meg. Russerne anser å blande seg inn i andre lands saker som en legitim del av det de gjør, så jeg antar at jeg ikke var så overrasket over at en slik uttalelse ble gitt.


Prigozhin, som har innrømmet sin innblanding i det amerikanske valget, er Kremls mann for det skitne arbeidet, beskriver journalisten

Les artikkelen


Og registrerer EU for tiden lignende forsøk på å blande seg inn i Europas indre anliggender også?
Temaet desinformasjon kommer mer og mer opp, og det er ingen hemmelighet at mye av det er en del av en hybridkrig fra Russland. Mange desinformasjonssider, det være seg Sputnik, Aeronet eller andre, er påvirket av den russiske sfæren. Vi er klar over at dette skjer, men det er mer et spørsmål om hvordan man skal reagere på det.

Tar EU tiltak for å prøve å forhindre dette?
Den driver virksomhet på mange fronter. Selvfølgelig kan man fortsatt spørre hvor effektive de er og hvor langt dette er et skritt i riktig retning. Allerede i begynnelsen av krigen i Ukraina så vi at EU-parlamentet for eksempel vedtok resolusjoner som krever blokkering av russiske medier i det europeiske rom. Jeg tror ikke det er den rette måten.

Dette bør være den systematiske etableringen av et miljø der det er vanskelig å spre feilinformasjon. Da mener jeg finansieringen deres. Jeg tenker på loven om digitale tjenester, det vil si den nye lovgivningen, hvor ett av elementene er å gi mer åpenhet om hvordan sosiale nettverk fungerer og om finansiering av reklame.

Men etter min mening er disse trinnene ikke nok, og en mye mer drastisk tilnærming er nødvendig. Spesielt mener jeg at annonsering basert på misbruk av personopplysninger bør være forbudt. Et av hovedproblemene vi oppfatter er at det er veldig enkelt å målrette seg mot bestemte grupper av mennesker på sosiale nettverk.

Så du kan finne en gruppe som tror på konspirasjonsteorier og si til deg selv: hvis disse menneskene tror på chemtrails og jorden er flat, så kan det være veldig enkelt å overbevise dem om at det er en konspirasjon som kontrollerer regjeringen i landet deres. Eller at EU er hans globale prosjekt og derfor må EU brytes.

Marcel Kolaja | Foto: Victor Danek

Er dette hovedmålet for russisk hybridkrigføring?
Dette er grunnlaget for hva Russland trenger for å utvide sin innflytelsessfære, fordi enheten i Den europeiske union er en stor blokk for Russland. Dette kan for eksempel ses på måten han går frem i energikrisen og på måten han godkjenner sanksjonene.

Eksistensen av forretningsmodeller som ikke bare gjør det mulig å målrette mot spesifikke grupper av mennesker, men direkte tjene penger på det faktum at de deler folk inn i sosiale bobler og utdyper de kaninhullene, når folk bare ser én «sannhet», er noe helt essensielt. Hvis vi fortsatt lar forretningsmodeller bygges på det, sliter vi veldig dårlig med det.


Hvem er «frykthandlerne»? En undersøkende journalists opplevelse av den tsjekkiske desinformasjonsscenen

Les artikkelen


Cybersikkerhet er delvis knyttet til hybride trusler. Ser du i sammenheng med krigen i Ukraina at en høyere andel nettangrep kommer fra Russland som vil være rettet mot EU?
Det skjer definitivt. Det er imidlertid ikke sant at før krigen i Ukraina var Russlands tilnærming helt annerledes enn i dag. Det fordyper bare det som skjedde i fortiden. Jeg tror ikke det har skjedd en fundamental endring i strategi.

En av de gjennomgripende hybridtruslene er angrep på kritisk infrastruktur. Dette har skjedd lenge og det er behov for en kriseinfrastruktur som tåler lignende angrep. Det handler ikke bare om oppdatert teknisk utstyr og programvare, men også om tilstrekkelig digital modenhet hos innbyggerne. Og ikke bare folk som jobber i kritiske sektorer, men samfunnet generelt som sådan.

Og hvordan styrker EU for tiden kritisk infrastruktur?
Det er flere initiativer. I denne ukens plenum skal vi godkjenne en oppdatering av informasjonssikkerhetsdirektivet, som skal styrke enkelte aspekter.

I tillegg skaper europeisk lovgivning forpliktelser for medlemslandene om hvordan de skal sikre kritisk infrastruktur. I denne forbindelse ser jeg endringer både i positiv retning og dessverre i negativ retning, fordi noen endringer ikke er relatert til styrking av cybersikkerhet i det hele tatt. I alle fall er vi klar over denne trusselen i EU og prøver å løse den.

Overvåking av medlemmers utgifter

I tillegg til cybersikkerhet har også andre temaer blitt diskutert innenfor EU, spesielt innenfor presidentskapet i Europaparlamentet, som du er medlem av. En av dem er den såkalte overheadgodtgjørelsen, som parlamentsmedlemmer mottar månedlig. Om emnet vi har allerede informert tidligerekan du kort beskrive hva som har blitt diskutert om dette emnet?
Dette er et bidrag på omtrent fire tusen fem hundre euro per måned for hver MEP for utgifter knyttet til utøvelsen av mandatet. Dette inkluderer for eksempel leie av kontor, kjøp av datautstyr, betaling av ulike tjenesteleverandører, tilkobling til internett mv.

Hvordan bidraget brukes har imidlertid lenge vært innhyllet i mystikk. Selv om reglene spesifiserer hva bidraget skal brukes til, er det ingen måte å kontrollere det på. Parlamentsmedlemmer har ingen plikt til å bevise at de faktisk har brukt pengene i samsvar med reglene.

Europaparlamentets plenarforsamling har lenge bedt om at disse reglene skal tydeliggjøres og styrkes. I følge plenarforsamlingen bør MEP-medlemmer være pålagt å oppbevare kvitteringer, og kontroller vil bli utført senere. I tillegg registrerer hackere alle utgifter til dette bidraget på en gjennomsiktig konto.


MEP-medlemmer krevde en gjennomgang av hundretusenvis av godtgjørelser. Men motstandere av åpningen forbereder forslaget

Les artikkelen


Men forrige måned gjennomførte byrået i Europaparlamentet den såkalte reformen av reglene, som går i stikk motsatt retning. Tvert imot reduserte det muligheten for å kontrollere bruken av disse pengene ytterligere, fordi hjemmelen ble fjernet, som bare sa at bidraget måtte knyttes til utførelsen av mandatet.

Det betyr at det nå blir enda vanskeligere å håndheve at disse pengene faktisk brukes til det de er ment.

Etter våre opplysninger har avstemningen om presidentskapet allerede funnet sted. Overfor ham skulle et av medlemmene si at «presidiet ikke nødvendigvis godtar alt plenumet ønsker». Betyr dette at Spesialenheten ikke ønsker å være åpen? Hva er problemet?
En slik uttalelse ble faktisk avgitt i presidentskapet for Europaparlamentet og er etter min mening helt opprørende. Dette er fordi presidentskapet ikke respekterer plenumsmøtets vilje og heller ikke prøver å finne en annen måte å gjøre bidraget mer transparent på. Den tillater ikke administrasjonen i Europaparlamentet å sjekke om pengene brukes riktig.

Samtidig er det ikke nødvendigvis offentligheten som skal verifisere det – men selv Finansdepartementet har ikke kapasitet til å verifisere bidraget. Dette er det grunnleggende problemet. Vi har regler som ikke kan håndheves. Det er ikke mulig å kontrollere om det er respektert.

Jeg synes det er sjokkerende at det overveldende flertallet av byrået i Europaparlamentet ikke ser noe problem der, og paradoksalt nok vil utdype motsetningen.

Så kan du fortelle oss hvordan avstemningen om presidentskapet gikk?
Det var flere kommentarer i diskusjonen som antydet at det kanskje ikke var ideelt å ikke anmelde innlegget, og at kanskje en slags hybridsystem kunne implementeres. En del av erstatningen vil dermed være engangsbeløp og en del må dokumenteres. Personlig vil jeg forstå dette som et relativt rimelig politisk kompromiss, da et av hovedbeholdnelsene var den høye administrative byrden ved å oppbevare alle kvitteringer. Jeg er ikke enig i det, men jeg vil godta det.

Men selv det har ikke blitt respektert eller vedtatt på noen måte. Spesialenhetens arbeidsgruppe utarbeidet et forslag om at hele bidraget skulle være fast og derfor ikke underlagt noen kontroll, og dette forslaget ble umiddelbart vedtatt. Den eneste som var imot det var visepresidenten i Europaparlamentet, Heidi Hautalová. I avstemningen godkjente faktisk det overveldende flertallet det.

Hva tilskriver du denne konflikten mellom plenum og presidentskapet, som nekter å verifisere utgiftene til bidraget?
Det synes jeg er opprørende. Mens Europaparlamentets plenum etterlyser mer åpenhet og klarere regler for forvaltningen av offentlige midler, virker det for meg uforsvarlig at presidentskapet går i motsatt retning.

Miroslav Harant

Del på Facebook




Del på Twitter


Del på LinkedIn


Å printe



Kopier URL-adressen




Forkortet adresse





Lukk




cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *