Prisvinnerne benyttet også anledningen til å kritisere Russland og dets president Vladimir Putin.

Etter å ha mottatt prisen sa Oleksandra Matviychuk, direktør for Senter for borgerlige friheter i Ukraina, at landet hennes ikke ville oppnå fred ved å legge ned våpnene i møte med russisk aggresjon. Ifølge henne ønsker det ukrainske folket fred mer enn noen annen i denne verden, men det er umulig å oppnå fred hvis landet som forsvarer seg legger ned våpnene – det ville ikke vært fred, men okkupasjon.

«Ukrainere ønsker fred mer enn noen andre. Men det vil ikke være fred hvis det angrepne landet legger ned våpnene,» sa Matvyichuk. «Så det er ikke fred, men okkupasjon. Etter at Bucha ble frigjort, fant vi lik av sivile i gatene og på gårdsplassene. Disse menneskene hadde ingen våpen. Vi må slutte å skjule de militære truslene i politiske kompromisser. Den demokratiske verden er vant til å gir etter for diktatorer. Og derfor er det ukrainske folkets vilje til å motstå Russland så viktig for imperialismen.

«Vi vil ikke la folk i de okkuperte områdene dø eller bli torturert,» understreket Matwijchuk. «Folkets liv kan ikke være et politisk kompromiss. Å kjempe for fred betyr ikke å underkaste seg presset fra angriperen, men å beskytte folk mot hans grusomhet. I denne krigen kjemper vi for frihet i alle dens former, og vi betaler den høyeste prisen Jeg vil appellere til folk i forskjellige land, invitere dem til solidaritet. Det er ikke nødvendig å være ukrainer for å støtte Ukraina. Det er nok å være menneske.

Matvyichuk har gjentatte ganger bedt om opprettelsen av en internasjonal straffedomstol for å straffeforfølge både Russlands president Vladimir Putin og Alexander Lukasjenko.

På den annen side kalte representanten for det russiske senteret for menneskerettigheter «minnesmerker» Jans Rashinskis krigen til Russlands president Vladimir Putin i Ukraina for gal og kriminell. Ifølge ham kalles motstanden i Russland nå fascisme, og blir en ideologisk begrunnelse for å fortsette krigen. Ifølge ham er det flere politiske fanger i Russland i dag enn i Sovjetunionen perestroika først.

Menneskerettighetsorganisasjonen «Memorials» ble opprettet for å bevare minnet om ofrene for det kommunistiske regimet, men for et år siden likviderte en russisk domstol den.

I stedet for fangen Beliacks ​​mottok kona Natalija Pinchuk prisen. Beliatski har sittet i varetekt siden juli 2021, men Pinchuka, som mottok prisen i hans sted, oppfordret mannen sin til å kjempe mot «diktatorens internasjonale».

«Russlands militærbaser, enorme økonomiske avhengighet, russifisering av kultur og språk – dette gir svar på spørsmålet om hvilken side Lukasjenko står på. Hviterussiske myndigheter er uavhengige bare i den grad Putin tillater dem,» sa Pinchuk.

Årets Nobels fredspris ble delt ut for innsats for å dokumentere brudd på menneskerettighetene, og fremheve viktigheten av sivilsamfunnet i tider med krig og utfordringene og farene som aktivister møter i utførelsen av sitt arbeid.

Etter seremonien innrømmet norsk statsminister Júnass Gaars Stere at årets vinnere var kåret til rett tid.

«Denne prisen kommer til rett tid, ettersom den identifiserer tre land – Ukraina, som er involvert i en storstilt krig, Hviterussland, som har et autoritært og brutalt styresett, og Russland, som også er autoritært. , men i en annen måte,» understreket Stere. «Disse menneskerettighetsorganisasjonene og den modige Alesj Beliatsky, som sitter i fengsel i Hviterussland, rapporterer denne situasjonen til oss. Det som skjer viser tydelig at det ikke vil bli fred i verden hvis land ikke respekterer menneskerettighetene. Årets vinnere fortjener det, fordi de fokuserer på at menneskerettighetsarbeid betyr noe. Det er også viktig for Norge.

Det påpekte også den norske statsministeren

Dagens begivenheter minner om det som skjedde for nesten 50 år siden, da Nobels fredspris som ble tildelt den tidligere sovjetiske dissidenten Andrei Sakharov, også ble tildelt hans kone Jelena Bonner.

At årets Nobels fredspris på en eller annen måte er knyttet til motstand mot det voldelige russiske regimet har vært nevnt av eksperter allerede før vinnerne ble offentliggjort. Ukrainas president Volodymyr Zelenskiy ble også nevnt i prognosen, men det bør minnes om at offisielle nominasjoner skulle sendes inn innen slutten av fjoråret, da krigen i Ukraina ennå ikke hadde startet.

Uoffisielt er det kjent at menneskerettighetssenteret «Memorial» i Russland og Alesjs Belyatskis ved det hviterussiske senteret «Vesna» allerede har vært nominert til Nobelprisen flere ganger. I dag, mens det ukrainske senteret for borgerlige friheter fortsetter å dokumentere Russlands krigsforbrytelser i Ukraina, har menneskerettighetsaktivister i Russland, Ukraina og Hviterussland faktisk fått bekreftet at kampen deres ikke var forgjeves, til tross for aktiv motstand fra myndighetene.

Rapporter en feil