En ting er å rope høyt om den latviske levemåten, men en annen ting er å forsvare interessene til latviske gründere på den internasjonale scenen, der det står opptil 15 millioner investeringer og årlige overskudd på rundt 165 millioner euro på spill. Dessverre mangel av forståelse av situasjonen, mangel på dybdeforståelse eller andre grunner tvang lederen av Saeimas utenrikskomité, Rihards Kol, til å foreslå at endringene haster, hvor hovedsaken er beskyttelse av latviske forretningsmenns investeringer.

For å gjøre saken lettere å forstå, en liten beskrivelse av situasjonen.

Langt, langt borte, i Polhavet, mellom Barents- og Grønlandshavet, ligger Svalbard, en øygruppe av øyer som tilhører Norge, som har en spesiell internasjonal status. Kysten av Svalbard er også kjent som en svært rik fiskeplass – torsk, rødbass og andre verdifulle fiskearter. Rundt 2014 ble også det åpne snøkrabbefisket i Barentshavet lansert, hvor også det latviske selskapet «North Star» deltok aktivt. Snøkrabbefisket blomstrer, det kommersielle potensialet er anslått til én milliard euro per år. Og, som noen ganger skjer, der det er mye penger, oppstår det forskjellige interesser og krangler.

Som streikebryter i tilfellet Latvia er den beryktede «krabbesaken» kjent, da den norske kystvakten arresterte et av «Senator»-skipene til «North Star»-selskapet. Fartøyene ble arrestert for brudd på norske innenlandske regler, som forbyr fiske etter snøkrabbe på norsk sokkel med unntak av spesielle tillatelser gitt til norske fiskefartøyer. Fartøyet hadde ikke en slik spesiell tillatelse, men det hadde en fullt offisiell snøkrabbefisketillatelse utstedt av EU i norsk territorialfarvann. Angående denne saken har det latviske fiskeselskapet (eieren av fartøyet «Senator») innledet flere rettssaker, som fortsatt er under etterforskning i forbindelse med beskyttelse av investeringer i Norge.

Siden 2017 har det vært en utveksling av diplomatiske notater mellom Norge og EU, der EU angir retten for EUs medlemsland til å utstede fiskefartøykonsesjoner og til å fiske snøkrabbe i fiskefeltene på Svalbard i henhold til Svalbard. Avtale inngått i Paris i 1920, som også Latvia har sluttet seg til. På den annen side viser norske representanter til at utstedelse av konsesjoner for snøkrabbefiske på Svalbard oppfattes som en direkte trussel mot norsk territoriell suverenitet, siden implementering av fiskemuligheter snøkrabbe (inkludert utstedelse av fiskekort) i Svalbardfisket. grunn kan bare skje etter samordning med Norge. Dessuten har Norge valgt å samarbeide med Russland, noe som begrenser EU-fiskernes mulighet til å bruke det rike fiskeområdet.

Dette er selvsagt ikke bare en tvist om et enkelt fartøy og bevisst eller misforstått fiske i norske farvann. Husk at dette er en fiskeindustri som er verdt rundt en milliard euro i året, og de viktigste slukerne er EU, Norge og også Russland. Som et resultat kunne hver side gjøre krav på omtrent en tredjedel av den deilige snøkrabbepaien.

Det latviske landbruksdepartementet uttrykte bekymring for hva som skjedde med lederen av Saeimas utenrikskomité, Rihards Kol – «Den siste tiden har Norge hele tiden iverksatt tiltak og aktiviteter som forverrer situasjonen EUs fiskere, blant annet i nært samarbeid med Russland. for eksempel på årsmøtet til North East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC) i London i november i fjor insisterte Norge på et forbud mot innsamling av sekker som brukes til rekefiske.En slik beslutning ble også vedtatt av NEAFC med flertall.EU land tok en veldig aktiv posisjon mot denne avgjørelsen, og uttalte at Det internasjonale maritime forskningsrådet (ICES) ikke anser disse posene som skadelige fiskebestander og foreslår ikke å forby bruken av dem», heter det latviske landbruksdepartementet i en rapport om status for samarbeidet i s feltet av norsk fiskeri til leder av utenrikskomiteen i Saeima, Rihards Kol. , «samtidig innhentet EF og Latvia under NEAFC-møtet ganske overbevisende bevis for at Norge ikke selv forbyr bruken av disse oppsamlingsposene i sine farvann for sine fiskere, men også aktivt samarbeidet og ble enige med den russiske aggressoren om å fremme et slikt forslag på NEAFCs årsmøte (tidligere inkludert i oktober i protokollen til deres gjensidige avtale). Russland i internasjonale organisasjoner i beslutningsprosessen, forslaget om å vedta denne negative EU-beslutningen ble fremmet og forsvart av Norge.» I brevet fra Landbruksdepartementet heter det også at «for tiden føler et stort antall EU-medlemsstater det negative presset som eksisterer i forholdet til Norge på fiskeriområdet, og ga tydelig uttrykk for sin bekymring og misnøye med utviklingen av hendelser. «. i ulike møter. Til slutt, på Rådet for EUs landbruks- og fiskeriministre, som fant sted fra 11. til 13. desember i år i Brussel, uttrykte kommissæren for miljø, maritime saker og fiskerier V. Sinkevičius bekymring for de siste utviklingstrendene for dette problemet. Han bemerket at det er helt klart at EU ikke bare kan følge Norges beslutninger, som det tar for Russland og med Russland. Det opplyses at EF informerte Norge om sin holdning og den uakseptable situasjonen for Norges samarbeid med Russland.»

At slik oppførsel egentlig ikke er i tråd med ulike internasjonale avtaler er nok noe Norge er veldig tydelig klar over. Når de innser at en slik aksjon kan koste nordmennene selv hundrevis av millioner dollar i erstatning, opptrer de som den store norske sjakkspilleren Magnus Carlsen, og tenker flere trekk fremover.

Nemlig, hva garanterer sikkerheten til investeringene til de to landene? Det stemmer, avtalen, eller mer presist «Avtale mellom regjeringen i Republikken Latvia og regjeringen i Kongeriket Norge om fremme og beskyttelse av gjensidige investeringer». Hvis den internasjonale domstolen anerkjente det latviske selskapet «North Star» som et offer, så måtte nordmennene kompensere for tapene. I tillegg et ganske stort søksmål – opptil 400 millioner euro. Dersom rettssaken skulle få et ugunstig utfall for den norske part, vil det derfor være viktig at den nevnte avtalen om beskyttelse og sikkerhet for investeringer ikke lenger er gyldig.

Derfor tilbyr Norge, som en garvet sjakkspiller, den latviske siden (og ikke bare Latvia, men også Estland, Polen osv.) å si opp kontrakten, og med den norske delens spesielle betingelser. Ved oppsigelse av kontrakten vil det nemlig også bli fastslått at «solnedgangsklausulen» som er inkludert i kontrakten, som utvider beskyttelsen av investeringene som er foretatt frem til kontraktens oppsigelse, ikke har noen juridiske konsekvenser i løpet av ytterligere ti år. Dette er vesentlig i dette tilfellet, for dersom det latviske selskapet «North Star» i «krabbesaken» ble anerkjent som skadelidt, ville det ikke ha krav på erstatning for skaden, fordi det ikke ville ha grunnlag.

Mens andre land lurer på om et slikt norsk tilbud neppe er lønnsomt, aksepterer det latviske statsråd i lukket sesjon (14.07.22), uten at landbruksministeren representerer fiskerinæringen, Norges tilbud om å heve kontrakten med spesielle vilkår. . Utenriksdepartementet i Latvia (27.07.22) skyndte seg å bekrefte at Latvia aksepterer tilbudet. En kontrakt uten en fortsettelsesklausul på 10 år ville i realiteten bety at den latviske staten ville gjøre sine gründere en «bjørnetjeneste» – investeringene på 20 millioner euro som latviske gründere for tiden har investert i Norge ville i realiteten forbli ubeskyttet . Før du tok en så viktig beslutning, var det konsultasjoner med økonomi- og landbruksdepartementene? Setter ikke dette rettssaken mot North Star i fare, som ennå ikke er over? Det som er viktig er at oppsigelsen av den nevnte internasjonale avtalen om gunstige forhold for norsk side kan gjøre det vanskelig for LV å kjempe for fiskemuligheter i Svalbard-skjærgården – spesielt når det gjelder snøkrabbe. Den europeiske union ga forresten 11 krabbefiskekort til Latvia. Og dette er en ressurs som tilhører Latvia, som i monetære termer er omtrent 165 millioner euro per år. Hvorfor ønsker Latvia å benekte eller gjøre det vanskelig for sine forretningsmenn angående rettighetene som følger av Paris-avtalen fra 1920, som LV sluttet seg til i 2016 – kort tid før konflikten med Norge?

Lovutkastet «Om avtalen mellom regjeringen i republikken Latvia og regjeringen i kongeriket Norge om oppsigelse av avtalen mellom regjeringen i republikken Latvia og regjeringen i kongeriket Norge om gjensidig fremme investeringer og beskyttelse» nådde dagsordenen til Saeimas utenrikskomité, der, merkelig nok, lederen av utenrikskomiteen, Rihards Kols, raskt presset på. I mellomtiden pågår rettslige prosesser i «krabbesaken» fortsatt i London ved International Centre for Settlement of Investment Disputes. Hvis oppsigelsen av kontrakten skulle skje i gjeldende versjon, ville investeringene til «North Star» på 13-15 millioner euro være i fare, mens de totale investeringene til Latvia i Norge – 20 millioner euro. Dersom investeringsavtalen skulle sies opp, ville North Stars siste dråpe være å gå til norske domstoler, men det ville, ærlig talt, vært den mest meningsløse øvelsen.

Det er uklart hvorfor Latvia skal presses til gjensidig å avslutte retten til å henvise til ugunstig behandling av latviske investeringer i Norge, spesielt gitt den pågående gjennomgangen av tvisten på internasjonal bilateral basis med Norge.

Utenrikskomiteen bør se på denne saken igjen før den sender rettsakten til Saeima for avstemning, og komiteens leder, Rihards Kol, kunne virkelig vise sin nasjonalpatriotiske posisjon ved å forsvare våre fiskere mot nordmennene, som fortsatt forbrødrer. med russisk side i denne vanskelige situasjonen.