Det nordiske landet, en stor olje- og gasseksportør, vurderer å åpne kystområdene sine for dyphavsgruvedrift, en prosess som krever parlamentarisk godkjenning, men som har reist bekymring over «miljøpåvirkningen».
«Metaller funnet på havbunnen inkluderer magnesium, niob, kobolt og andre sjeldne jordartsmetaller som er på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler,» sa Oljedirektoratet (OD) som har utført studien, i en rapport.
Ressursestimatet, som dekker avsidesliggende områder av Norskehavet og Grønlandshavet, antyder 38 millioner tonn kobber, nesten det dobbelte av verdens årlige produksjon, og 45 millioner tonn sink lagret i polymetalliske sulfider. De er funnet midt i havet, der magma fra jordkappen når havbunnen, omtrent 3000 meter dyp, sa tjenestemenn.
Det er anslått at rundt 24 millioner tonn magnesium og 3,1 millioner tonn kobolt finnes i manganskorpen som har vokst på berggrunnen over millioner av år, sammen med 1,7 millioner tonn cerium, et sjeldent jordmetall som brukes i legeringer.
Andre sjeldne jordmetaller som neodym, yttrium og dysprosium antas også å være tilstede i manganskorpen.
«Dyre og sjeldne mineraler som neodym og dysprosium er ekstremt viktige for vindturbinmagneter og elektriske kjøretøymotorer,» sa OD.
Miljøorganisasjoner har oppfordret Norge til å utsette leting etter havbunnsmineraler til mer forskning er utført for å forstå havbunnsorganismer og virkningen av gruvedrift på dem.
:watermark(https://f.pmo.ee//logos/4132/d583334e07b643b158b745b655f05032.png,-2p,-2p,0,18,none):format(webp)/nginx/o/2023/08/29/15555321t1h1714.jpg)
